Enda mørkere skyer over norsk økonomi

– Norge har nå det høyeste antallet permitterte og arbeidsledige siden andre verdenskrig. Kampen for å slå ned smitten skaper store problemer for bedrifter og enkeltmennesker over hele landet, sier statsminister Erna Solberg (H)

Ny fredag, ny krisepakke. Norsk økonomi rystes av både nasjonale og internasjonale korona-effekter, og behovene for økonomiske tiltak ser foreløpig ikke ut til å ha noen ende.

– Heldigvis har vi økonomisk handlingsrom. Dette handlingsrommet bruker vi nå, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen åpner nå for at Nav skal kunne forskuttere utbetaling av dagpenger. Dermed kan arbeidsledige få penger raskt inn på konto uten å vente på at søknaden blir behandlet. Med 335.000 helt eller delvis registrert som arbeidsledige sier det seg selv at saksbehandlingstiden på Nav kan bli en utfordring.

I tillegg vil arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger få utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned.

Tidligere i dag lanserte regjeringen en form for kontantstøtte til bedrifter som har fått kraftig fall i omsetningen:

Nå kommer kontantstøtten til bedriftene

Nå kommer ytterligere tiltak rettet mot næringslivet, særlig små og mellomstore bedrifter (se under).

De økonomiske utsiktene forverret

Finansdepartementet kom i dag med oppdaterte prognoser for norsk økonomi. De nye analysene er dystrere enn de forrige.

Nå anslår departementet at BNP for Fastlands-Norge kan falle 2 prosent i år. Det er ett prosentpoeng lavere enn departementet anslo for en uke siden.

– Selv om anslagene er svært usikre, er det ingen tvil om at norsk økonomi er hardt rammet. Det understreker viktigheten av at vi på kort tid har fått på plass kraftfulle økonomiske tiltak, sier finansminister Sanner.

Han forteller at de økonomiske tiltakene som så langt er lansert vil pumpe til sammen 310 milliarder kroner inn i norsk økonomi. Og det er før 20–40 milliarder kroner skal dekke deler av bedriftenes faste kostnader de neste to månedene (tiltaket ble lansert i dag).

• Les mer: Nå kommer «kontantstøtten» til bedriftene

Deler av pengene vil staten etter all formodning få tilbake igjen, i og med at en del av milliardene gis som lån og utsatt skatt – og ikke som tilskudd.

– Alle må bidra

Under pressekonferansen var statsminister Erna Solberg klar på at det ikke er gitt at staten skal kompensere alle de faste utgiftene til bedriftene. Og hun kom med en klar oppfordring til huseiere.

– Det er ikke noen grunn til at staten skal kompensere all husleie, sånn at de som leier ut mottar dette direkte. Her mener vi at alle må bidra. Stortinget må nå være opptatt av at dette ikke bare blir en overføringsordning til de som er de største utleierne i Norge, men at vi alle er med på å bidra. Samtidig er det mange utleiere som gjør det allerede ved at de sier at de har gått ned 20-30 prosent i husleie i en periode.

Eiere av kjøpesentre varsler fredag at de vil gi mellom 10 og 30 prosent husleierrabatt til leietakere som rammes av koronakrisen, deriblant Olav Thon Gruppen, Norgesgruppen Eiendom og Reitan Eiendom.

Rødts leder Bjørnar Moxnes er opptatt av å stille tøffe krav til huseierne i denne situasjonen.

– Om vi ikke stiller krav om å få halvert husleia hos de store aktørene, vil milliarder av skattekroner gå rett inn på kontoen deres. Det er en helt meningsløs bruk av penger som skulle gått til å hjelpe bedrifter som er i en stor krise.

– Men signalene er jo at de må ta del?

– Det er en flott tanke, men bedre enn signaler er tydelige krav fra Stortinget. Fromme ønsker fungerer ikke.

Penger til gründere og forskning

Næringsminister Iselin Nybø (V)

• 2,5 milliarder kroner i tilskudd til unge vekstbedrifter
• Innovasjon Norges ramme for innovasjonslån øker fra 1,6 mrd. kroner til 3 mrd. kroner
• 300 millioner kroner skal legges i et rentestøttefond
• 50 millioner kroner skal gis som tilskudd til private innovasjonsmiljøer
• 250 millioner kroner til næringsrettet forskning via Forskningsrådet
• 1 mrd. kroner ekstra til det statlige investeringsfondet Investinor. Dette fondet går inn som partner sammen med private investorer for å styrke bedrifter i vekst.

Et annet tiltak er at den lave satsen i momsen, som tidligere ble kuttet fra 12 til 8 prosent, nå kuttes videre til 7 prosent.

Krisepakke etter krisepakke

Siden korona-tiltakene for alvor slo inn i norsk økonomi, har de økonomiske støttetiltakene kommet på løpende bånd.

En rekke tiltak er innført for å gjøre permitteringsregelverket gunstigere både for arbeidstakere og bedrifter. Mange av regelendringene innebærer at staten tar en større del av regninga.

En ny runde med tiltak inneholdt blant annet midlertidig kutt i arbeidsgiveravgiften samt støtteordninger for kultur – og idrettssektoren. Luftfarten har fått sin egen krisepakke.

I tillegg har staten stilt 100 milliarder kroner til rådighet i to store låneordninger. Poenget er å sikre bedriftene tilgang på lån i en tid der private aktører er mer tilbakeholdne med å låne penger.