Hopp til innhold

Nå kommer «kontantstøtten» til bedriftene

Regjeringen vil opprette en ordning der staten vil dekke en andel av bedrifters faste kostnader. Ordningen vil koste mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden, men de endelige kriteriene er ikke klare ennå.

Korona. Pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter.

GIR STØTTE: Finansminister Jan Tore Sanner (H) presenterte i morges en ny ordning for direkte kontantbetalinger til bedrifter som er pålagt å stenge. Fra venstre: Sanner, NHO-leder Ole Erik Almlid, Finans Norge-leder Idar Kreutzer, Virke-leder Ivar Horneland Kristensen og LO-leder Hans Christian Gabrielsen

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

– Nå er vi i fase to. Nå handler det om bedrifter som trenger cash, ikke kreditt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse nå klokka 8.

Frisører, hudpleiesalonger og fysioterapeuter er blant dem som har vært pålagt å holde stengt for å begrense korona-smitte i Norge. For mange forsvant inntektene over natta, mens faste kostnader som husleie og rentebetalinger løper som normalt.

For mange av disse bedriftene er derfor ikke de allerede innførte krisetiltakene nok for å overleve.

Nå vil regjeringen bøte på dette, og innfører en form for direktebetalinger inn på konto for bedrifter som sliter:

– Ordningen vil rette seg mot bedrifter som har stort fall i omsetningen som følge av virusutbruddet. Den er ikke rettet mot enkeltbransjer, sier Sanner.

Detaljene ikke klare

«Kontantstøtteordningen» er foreløpig ikke helt ferdigsnekret, og detaljene med liten skrift vil ikke presenteres før neste fredag. Det ser imidlertid ut til at ordningen først og fremst er rettet mot små og mellomstore bedrifter.

NRK får opplyst at det vil bli et tak på hvor mye penger hver enkelt bedrift kan få, men at dette taket ikke er bestemt. Dette vil sannsynligvis bli tema når regjeringspartiene skal forhandle med opposisjonen på Stortinget gjennom helgen.

Det kan også komme begrensninger på hvor stor en bedrift kan være for å kunne motta støtte.

Men selv om ordningen ikke er helt klar, er det klart at den blir kostbar. Finansdepartementet anslår at den vil koste staten et sted mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden.

– Vi tror denne ordningen vil bety mye for dem som sliter, og at vi vil kunne unngå konkurser, sier Sanner.

Staten tar ikke hele regningen

Arbeidet med «kontantstøtten» til bedrifter har blitt skrudd sammen med langt over normal byråkratisk hastighet:

– Dette er ei ordning vi har laga den siste uka, og som vi utvikle videre den neste uka. Så vidt meg bekjent har vi ikke hatt en lignende ordning tidligere. Og vi håper vi ikke trenger å lage den senere heller, sier Nybø.

Både Sanner og Nybø var opptatt av at det var viktigere å få på plass en ordning som kan virke raskt enn en ordning som treffer helt perfekt.

– Målet er at vi skal få på plass en ordning som er tilpasset norske forhold der utbetalingene kan komme så fort som mulig, sier Nybø på pressekonferansen.

Samtidig er hun tydelig på at staten ikke vil dekke alle faste kostnader korona-stengte bedrifter har.

– Grunnen til at vi ikke går for en 100 prosents dekningsgrad, er at staten ikke skal bære dette alene, sier Nybø.

Hun sier videre at det er naturlig at bedrifter som er pålagt å stenge får dekket en høyere andel av de faste kostnadene enn bedrifter som «bare sliter».

Se hele pressekonferansen her.

– Må være mulig å kontrollere

Finansministeren sier ordningen må følge EUs regelverk for statsstøtte. Det må også være mulig å sikre at pengene går til det de skal.

– Det betyr at bedriftene selv må søke om støtte, og vil stå ansvarlig for at de oppgir riktige opplysninger og ikke misbruker ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen, sier Sanner.

Kompensasjonsordningen er en del av det vi kan kalle «Krisepakke 3». Resten av pakken presenteres på en pressekonferanse med blant annet statsminister Erna Solberg kl. 12 i dag.

Denne runden med tiltak er ventet å hovedsakelig rettes mot næringslivet.

Penger på konto innen tre uker

For at ordningen skal fungere i praksis, må nye systemer for søknad og utbetaling på plass. Leder i Finans Norge, Idar Kreutzer, sier finansnæringen er forberedt på å jobbe raskt:

Idar Kreutzer

Leder i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Foto: CF Wesenberg

– Grunnen til at vi kan få på plass en slik ordning relativt raskt, er at vi har velfungerende digitale løsninger for betaling i Norge, sier Kreutzer.

Han sier at målet er at pengene skal være på konto hos bedriftene innen tre uker.

– Den interne målsettingen, som jeg har lovet å ikke dele utad, er to til tre uker. Men det må dere holde for dere selv, sier Kreutzer med glimt i øyet.

Peker på krise i næringslivet

Flere av de store næringslivsorganisasjonene var til stede på pressekonferansen. De beskrev milliardtiltaket som helt nødvendig:

– Det har vært en tsunami som har slått inn over norsk næringsliv. Mange har mistet inntektene over natta, sier NHO-leder Ole Erik Almlid.

Han sier partenes ansvar nå er å sikre at landet ikke rammes av masseledighet:

– Dette er et skritt i riktig retning. Vi har blitt enige med regjeringen om prinsipper om en ordning, Nå skal detaljene spikres. Skaper vi trygghet for bedriftene nå, skaper vi trygghet for banker, huseiere og andre, sier Almlid.

Korona. Pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter.

Virke-leder Ivar Horneland Kristensen

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Virke-leder Ivar Horneland Kristensen trekker fram at 180.000 i tjenestenæringen så langt er permittert, og at tallet øker fra time til time.

– Samtidig som vi har smitteverndugnad, må vi har en dugnad for å sikre oss at vi har bedrifter når vi har kommet oss gjennom denne epidemien, sier Kristensen.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen på pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter.

FORNØYD: LO-leder Hans Christian Gabrielsen roser de andre partene i arbeidslivet samt myndighetene for raskt og godt arbeid.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

LO-leder Hans Christian Gabrielsen mener arbeidet med den nye kontant-ordningen viser hvor godt den norske modellen med trepartssamarbeidet fungerer. Samtidig kommer han med en advarende pekefinger:

– Det blir viktig å hindre at denne ordningen blir et sugerør for useriøse aktører, sier Gabrielsen.

På toppen av omfattende tiltak

Tidligere har regjeringen og Stortinget forhandlet seg fram til to store «pakker» med tiltak.

Blant annet har man innført følgende for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende:

  • Permitterte sikres lønn i 20 dager. Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn de første to dagene, mens staten overtar ansvaret for å betale arbeidstaker lønn de siste 18 dagene.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få 80 prosent av inntekten sin fra Nav fra og med dag 17 uten arbeid. Dessuten får de rett på sykepenger fra dag tre og omsorgspenger fra dag fire.
  • Lærlinger som mister lærlingplassen vil få lønn.
  • I tillegg kan flere med lav inntekt få dagpenger. Vanligvis må man ha hatt en inntekt over 150.000 kroner de siste tolv månedene, nå senkes grensen midlertidig til 75.000 kroner.

For næringslivet har man innført blant annet følgende tiltak

  • Arbeidsgivere skal bare betale sykepenger og omsorgspenger for de første tre dagene. Omsorgspenger gjelder blant annet foreldre som er hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager.
  • Bedrifter slipper å betale moms og forskuddsskatt ved fristen i april.
  • Momssatsen for blant annet persontransport og hotellovernattinger reduseres fra 12 til 8 prosent.
  • Private flyplasser får kompensasjon for tapt inntekt av flyplassavgift.

100 milliarder kroner i lån

På toppen av dette har staten stilt 100 mrd. til rådighet i to låneordninger som skal hjelpe bedrifter med ikke å gå tom for penger mens den økonomiske krisen herjer:

  • En statlig lånegaranti for banklån særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Dette omfatter nye lån til bedrifter som bankene mener vil være lønnsomme på sikt, og staten vil garantere for en større andel av lånene. Ordningen får i første omgang en ramme på 50 milliarder kroner.
  • Gjenopprette statens obligasjonsfond som et tiltak rettet mot de største bedriftene i Norge. Tiltaket skal bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedene slik at bedriftene fortsatt får lån. Regjeringen kommer til å foreslå overfor Stortinget at fondet får en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Fondet skal forvaltes av Folketrygdfondet.
Sist oppdatert: 7. april
Sist oppdatert: 7. april

AKTUELT NÅ