Fraværsregler: Reagerer på at skulk sidestilles med politisk arbeid

– Jeg brukte store deler av videregående skole til politisk arbeid. Lærerne var fleksible og jeg fikk bruke tiden til begge deler. Dette forslaget hindrer dette.

21 år gamle Andrine Hanssen-Seppola leder Senterungdommen. Da hun gikk på videregående skole for to år siden nøt hun godt av fraværsreglene. De gav henne 10 dagers fri uten fravær for å drive politisk arbeid.

I tillegg kunne rektor gi henne dispensasjon utover de dagene. Fraværet i enkelte fag var over fraværsgrensen, men Andrine fikk likevel sitt vitnemål.

Nå vil Utdanningsdirektoratet fjerne muligheten til å få ti ekstra dager fri til aktiviteter innen politikk, idrett eller kultur uten at fraværet blir registrert.

– Vi er i en tid hvor vi trenger at flere unge engasjerer seg i organisasjoner og i politikken, og benytter seg av stemmeretten sin. Det er et dårlig forslag fra Utdanningsdirektoratet, mener Hansen-Soppola.

Vil fjerne lovlig fravær

I det nye forslaget fra Utdanningsdirektoratet vil man i stedet sette opp grensen for hvor mye du kan være borte fra skolen – uten at du stryker i faget.

Denne grensen økes fra 10 prosent til 15 prosent.

Dersom du er borte fra skolen på grunn av politisk aktivitet, skulker eller er syk, så registreres dette som fravær uten å bli spesifisert.

Går du over 15 prosent fravær i ett fag, kan rektor ved den enkeltes skole fortsatt bestemme at du ikke stryker. Den muligheten har også rektor i dag.

Forslaget er sendt ut på høring fra Utdanningsdirektoratet. Det har kommet over 250 svar fra fylkeskommuner, videregående skoler, politiske organisasjoner og enkeltpersoner. Høringsfristen går ut mandag.

Flertallet reagerer på at forslaget ikke skiller mellom fravær som skylles skulk, sykdom eller politisk aktivitet.

Hverken Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet ønsker uttale seg om saken.

Men i høringsdokumentene skriver de at målet med ny fraværsregel, er å sikre tidligere og tettere oppfølging av elever med fravær. Udir har vektlagt hensynet til økt nærvær i opplæringen, mindre byråkrati, god nok kontroll og rettferdige regler.

Noen rektorer er positive

På den videregående skolen i Ås ønskes imidlertid forslaget velkommen.

Rektor Synnøve Aas Gulvik på Ås videregående skole sier elevene må bli vant til å forholde seg til en grense for fravær. Hun mener at 15 prosent er mer enn godt nok og at de er avhengig av at folk kommer på skolen.

– Elevene lærer seg til å passe på sitt eget fravær. Vi tenker at de må trenes i det, for det er det de møter etterpå.

De skal også vite at det er viktig å være på skolen. Vi tenker at 15 prosent er romslig for de aller fleste elevene.

Gulvik tror også forslaget vil føre til mindre byråkrati og saksbehandling fra skolens side.

– Saksbehandling er også i fokus, og det vil forenkle veldig for egentlig alle parter.

Frykter de unges stemmer blir stille

Unicef Norge tror det nye forslaget kan påvirke muligheten unge får til å engasjere seg i samfunnsdebatten i fremtiden. Det sier fagansvarlig for barn og unges medvirkning, Helle Eiborg Heiberg.

– Vi tenker at barn og unge allerede er underrepresentert i beslutningsprosesser. Og hvis disse reglene blir et hinder for deltagelse i ulike prosesser i samfunnet kan det føre til at de tenker at deres stemme ikke er verdt å lytte til.

Hun sier barn og unge ifølge barnekonvensjonen har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

– En veldig tøff prioritering

Magrete Bjørge Katanasho leder LNU – Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner. Organisasjonen har som formål å styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i Norge, og har over 100 organisasjoner med til sammen over 600.000 medlemskap under seg.

Katanasho sier hun frykter forslaget hindrer barn og unge fra å kunne kombinere skolegang med politisk arbeid, og at det blir vanskeligere å få stemmen sin hørt.

– Det handler om å ikke anerkjenne den læringen som ligger i den demokratiske prosessen når barn og unge engasjerer seg, både ved å gå på talerstolen på et landsmøte for første gang, eller at de er med på å skrive et endringsforslag for første gang.

LNU tror i likhet med Hanssen-Seppola at de nye reglene til fravær vil gjøre at unge prioriterer skole, fremfor politisk arbeid.

– Det blir en veldig tøff prioritering, skole eller engasjement, sier Hanssen-Seppola.