Hopp til innhold

Rapport: Ingen kriminelle bak rumenske tiggere

Det er ingenting som tyder på at tiggende rumenere i Skandinavia styres av bakmenn eller organiserte kriminelle nettverk, viser en ny Fafo-rapport.

- De fleste romfolk har ikke bakmenn

Den nye rapporten fra Fafo sier lite tyder på at pengene rumenske tiggere får, går til bakmenn.

Undersøkelsen tar for seg hjemløse og arbeidsløse rumenere i de tre skandinaviske hovedstedene, og 1269 av dem er intervjuet på gata.

Ingen av de spurte har fortalt om organiserte nettverk, bakmenn eller trafficking. All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppa, heter det i rapporten.

Alle hadde god oversikt over hvor mye de hadde tjent og brukt, og ingen fortalte om penger som gikk til andre personer.

«Vi finner ingen tegn til organiserte kriminelle nettverk som manipulerer gatearbeidere til å reise til Skandinavia, for så å ta deler av inntektene,» skriver Fafo-forskerne.

– Rykter

Constantin Dan

Bladselgeren Constantin Dan blir igjen bedt om å fjerne seg fra sin faste plass.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Bladselgeren Constantin Dan forteller at han stadig blir bedt om å fjerne seg når han står utenfor butikker i Oslo.

– Det er ingen organisert kriminalitet. For mange er tigging det eneste de har. De er bare fattige. Hvis man ikke vil tigge eller selge blader, dør man av sult. Dette er rykter for å ødelegge for dem, sier han.

Rumenerne har vært utsatt for utnytting og utpressing, men da av helt ukjente personer.

Guri Tyldum

Fafo-forsker Guri Tyldum.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Fafo-forsker Guri Tyldum, som er en av forfatterne, sier de ble overrasket over funnene.

– Vanligvis hører man om slikt når de kommer seg ut av det. Vi hørte ingen rykter om noe som helst. I Norge kommer de ofte i små grupper, gjerne som familier. Vi var overrasket over at det ikke var så store familienettverk som vi trodde, sier hun.

Vet hva de går til

De fleste som ble spurt sier de fikk informasjon om reiseruter og muligheter i Skandinavia fra andre som har vært der tidligere, gjerne familiemedlemmer eller naboer.

De fleste hadde et realistisk bilde av hva som ventet dem.

Svært få sier at de har brukt agenter eller menneskesmuglere, og de aller fleste låner penger til reisen. Dette er mer vanlig blant rom enn andre rumenere, som gjerne selger eiendeler eller bruker oppsparte penger.

Her skiller Oslo seg ut ved at mange låner penger av sjåførene som kjører dem til Norge i minibusser for rundt 1200 kroner. Mange betaler ikke før på tilbakeveien, mot et tillegg på rundt 500 kroner.

Rom i Oslo bruker langt mer penger på å betale gjeld enn i de andre byene, og mange klarer ikke å komme seg hjem igjen, forteller Fafo-forsker Guri Tyldum.

– Mange har tatt opp gjeld for å komme hit, og er desperate etter penger. De har ikke beskyttelse, sier hun.

Anne Britt Djuve i Fafo om romfolk

AKTUELT NÅ