Rapport: 1 av 5 utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben

Rapporten, Trakasseringsbarometeret 2023, er laget av Kantar Public i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet og seks av landets største arbeidstakerorganisasjoner.

Hovedfunnet er at en større andel enn man har sett tidligere har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i en arbeidssituasjon.

Subjektiv oppfatning

– Dette skyldes i stor grad måten vi kartlegger uønsket seksuell oppmerksomhet på. Til forskjell fra andre undersøkelser blir respondentene presentert for ulike typer hendelser i en arbeidssituasjon. Det kan være fra stirring, til grovere handlinger. Det sier rådgiver i Kantar Public, Dina Hov.

Noen av disse hendelsene kan defineres som seksuell trakassering, men dette gjøres ikke tydelig i spørsmålsformuleringen.

– I undersøkelsen kan man se at hva som oppfattes som seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet, varierer fra person til person.

– Vi ser at både blant de som har opplevd overgrep, og de som har opplevd en mildere form, som upassende stirring, kan synes det er vel grovt å definere det som trakassering. Begrepet er sensitivt, og det betyr forskjellige ting for ulike mennesker, sier Hov.

Unge mer bevisste

Undersøkelsen viser at 1 av 5 (21 prosent) opplever å ha vært utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet på jobben de siste 12 månedene. 4 prosent sier har blitt seksuelt trakassert de siste 12 månedene.

Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering skjer i størst grad på arbeidsplassen i arbeidstiden. Den utføres av kolleger.

Gruppene som er mest utsatt er kvinner, unge og ulike minoriteter.

Både menn og kvinner blir mest utsatt for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet av menn.

De som jobber i reiselivs- varehandel og restaurantbransjen, og helse- og omsorgsbransjen er mer utsatt enn andre yrkesgrupper.

Det viser seg at det er et generasjonsskille når det gjelder bevissthet rundt uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet. Blant de under 30 år er det flere som har observert at kolleger har blitt seksuelt trakassert eller utsatt for uønsket oppmerksomhet. Det er også flere unge om opplever at det finnes en ukultur på arbeidsplassen, sammenlignet med de over 30 år.

Taushetskultur

Det finnes en terskel for å definere en hendelse av uønsket seksuell karakter som seksuell trakassering. Totalt sier 47 prosent av dem at de ikke har vært utsatt for trakassering. 67 prosent er menn. Den tilsvarende andelen kvinner er 33 prosent.

I undersøkelsen kommer det fram at det finnes en «taushetskultur» på arbeidsplassen. Over halvparten av de som har vært utsatt for trakassering eller uønsket oppmerksomhet lar være å varsle om hendelsen. 3 av 4 oppgir at dette skyldes at de ikke fant hendelsen alvorlig nok til å varsle den. Kvinner varsler oftere enn menn.

Ikke overrasket

– Dette er egentlig veldig dårlige tall, sier Likestillingsombud Bjørn Erik Thon.

Han er ikke veldig overrasket over tallene.

– Det som er en del av bildet er at tallene ikke går ned, de går faktisk opp. Det er nedslående at seks år etter Metoo startet, så har vi ikke kommet lenger.

Thon sier at det finnes ulike kulturer på en arbeidsplass.

– En del dårlige kulturer er ganske levedyktige, og det tar tid å snu. Men jeg håper jo at arbeidsgivere lytter godt og leser denne undersøkelsen med stor interesse og tar det innover seg. Dette må man snakke om og ha planer for. Man må ha rutiner for varsling, og ha øvd seg hvis det kommer et varsel, sier Thon.

Arbeidstakerorganisasjonene og verneombudet har også en viktig rolle i dette.

– De har en pådriverrolle, og de må få ledelsen til å lytte. De må ta opp problemene i organisasjonen.

Thon mener Metoo har hatt en betydning for å sette seksuell trakassering på dagsordenen.

– Det er stadig nye bransjer som oppdager at dette er et problem. Det er ikke så veldig lenge siden at forsvaret begynte å jobbe med det, for eksempel, og det er en veldig stor arbeidsplass. Og det er under et år siden vi inngikk en avtale med fiskeribransjen, der flere kvinner er blitt trakassert på det groveste, og har stått fram med det.

– Veldig mye arbeid gjenstår, for dette ødelegger arbeidsdagen for veldig mange, avslutter Thon.

Ledelsens ansvar

– Det er jo helt uakseptabelt at man i en arbeidssituasjon skal utsettes for denne form for trakassering, sier visepresident i Tekna, Elisabeth Haugsbø.

Haugsbø sier at alle har ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Alle på en arbeidsplass har et ansvar for å se hverandre.

– Dette handler om å etablere en god kultur og en tillit sånn at de som tør å varsle vet at det blir gjort noe med, de blir lyttet til, saken blir tatt alvorlig, uansett hvor liten eller stor den er.

Hun mener det er ledelsen som har ansvaret for å sette en retning for en kultur.

– Det er ledelsens ansvar å sørge for at det fungerer.

1. nestleder i LO, Sissel Skoghaug sier det er helt uakseptabelt at man skal utsettes for trakassering i en arbeidssituasjon.

– Jeg er veldig glad for de funnene og den rapporten vi nå har fått. Mange varsler ikke om det de har opplevd. Jeg tenker at partene må jobbe sammen om å skape en holdning til, og en kultur for å varsle. Man tørre å snakke om de ubehagelige tingene. Forebyggende arbeidet er det aller viktigste. Vi må snakke om de ubehagelige i forkant, sier Skoghaug.

Hun sier at dette er et ansvar som ligger på flere.

– Ikke kun på topplederne.

Regjeringen vil ha presisering i arbeidsmiljøloven

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen reagerer på tallene som viser at en av fem utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.

– Vi skal ha nulltoleranse for vold, trakassering og seksuell trakassering i norsk arbeidsliv. Regjeringen foreslår å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven, også gir vern mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Dette vil gjøre det lettere for arbeidsgivere å forebygge og følge opp trakassering på arbeidsplassen. Forslaget er nå ute på høring. Det skriver Pedersen i en e-post til NRK.