Mener metoo må komme til akademia

– Jeg vil si at metoo ikke har kommet til akademia. Det å ha så lave varslingstall er ikke ensbetydende med at man ikke har seksuell trakassering. Tvert imot tror jeg disse tallene viser at det er omvendt.

Det sier Oline Sæther, som er leder av Studentparlamentet ved UiO.

Hun tror det er vanskelig for studenter å si ifra, dersom de blir rammet av trakassering eller mobbing.

Avisa Khrono publiserte denne uka en sak om varslingssaker i universiteter og høyskoler, der det kommer frem at det var en økning av varsler om seksuell trakassering innenfor sektoren i fjor.

Deres gjennomgang av 21 statlige universiteter og høgskoler fra 2022 konkluderer med at over 50 varslingssaker er blitt behandlet, fra en sektor med over 350.000 studenter og ansatte.

Tror maktbalansen i akademia er skeiv

Lederen av Studentparlamentet i Oslo mener at universiteter og høgskoler i for stor grad er preget av hierarkiske strukturer.

De som underviser har en makt til å påvirke studentenes framtid, sier hun.

– 1/3 av studenter i en fersk undersøkelse svarte at de har blitt seksuelt trakassert. Samtidig mangler mange studenter insentiv og opplæring for å varsle, mener hun.

Hun påpeker at akademias naturlige hierarki, hvor lærere underviser og vurderer studentene gjør gruppen sårbar. Hun tror også mange vegrer eller utsetter å varsle, som ofte fører til at det aldri blir noe varsel. Dessuten tror hun mange studenter ikke vet hvor hjelpa finnes:

– Alle studenter må få god og grundig innføring i hva som er greit og ikke greit og at de har et ansvar å si ifra og vite hvor de kan gå.

Sæther tror at mange studenter ikke vet om at det finnes et studentombud for råd og veiledning.

– Hverken under metoo eller senere har det vært et oppgjør med maktstrukturene i akademia og hvordan hierarkiet gjør at studentene har få grunner til å varsle mot de over seg på rangstigen, sier hun.

Store forskjeller mellom universitetene

Ved UiT – Norges arktiske universitet, er andelen varsler stabilt lavt, ifølge Khrono.

De skriver at kun 0,02 prosent av de over 21.000 studentene og ansatte tilknyttet universitetet har sendt inn et varsel om trakassering i fjor. Trenden har vært slik de siste fem årene.

Tallet samsvarer med det nasjonale gjennomsnittet. Også på landsbasis er det i underkant av 1 prosent av studentene og ansatte som sender et formelt varsel via varslingssystemene, skriver Khrono.

Etterlyser ny, nasjonal kartlegging

Det er tre år siden forrige gang noen undersøkte omfanget av mobbing og trakassering hos norske universitet og høgskoler.

Da hadde metoo-bevegelsen, som kom i 2017, begynt å påvirke systemer og arbeidsplasser. På bakgrunn av det ledet UiA arbeidet med å kartlegge det nasjonale omfanget, i samarbeid med flere institusjoner.

Undersøkelsen spurte over 42.000 ansatte ved 26 utdanningsinstitusjoner.

Lederen for komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Ragnhild Hennum, mener at slike undersøkelser bør gjennomføres hvert femte år.

– Slik jeg vurderer tallene er det grunn til å tro at det skyldes at flere rapporterer inn og bruker systemene. Vi ønsker at flere skal rapportere, sier Hennum.

Hun mener at sektoren bør ha en nullvisjon, særlig siden ingen kan vite om mørketallene er høy eller lav.

Hun tror verdien av å gjennomføre nasjonale undersøkelser med jevne mellomrom er bra for å holde momentumet i gang.

– Å gjennomføre slike undersøkelser jevnlig vil hjelpe sektoren å holde oppmerksomheten kontinuerlig på dette viktige arbeidet, mener hun.

Studentleder Oline Sæther er enig med Hennum i at en slik nasjonal gjennomgang bør gjentas – men at den neste gang bør inkludere studentene også:

– Skal man ha slike gjennomganger, må man se helheten, og da må studentene også spørres, mener hun.

– Skal ikke forekomme overhodet

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, mener det digitale varslingssystemet de har utviklet ved universitetet er godt, men at det viktigste er at det jobbes kontinuerlig med kultur.

– Det er hyggelig å se at vi ligger på et stabilt, lavt antall. Men vi må være oppmerksom på at det kan være mørketall, sier han.

Rektoren ved UiT mener akademia, som alle andre sektorer, fikk seg en solid vekker i etterkant av metoo, og håper at arbeidet gjør at de oppnår målet med nullvisjon.

UiT-student Robin Johansen sitter i Studentparlamentet ved universitet og arbeider for å bedre læringsmiljøet for studentene tilknyttet universitetet.

– Det er bra at tallene øker hvis dette betyr at flere tilfeller kommer opp i lyset. Om det betyr at flere seksuelle krenkelser faktisk forekommer, er det selvsagt negativt, sier han.

Johansen mener varslingssystemene ved universitetet er gode, og nytt av i år er at varslingssystemet også er tilgjengelig på engelsk for de mange internasjonale studentene.

Etterlyser nasjonalt varslingsombud

Studentleder Oline Sæther mener det er på høy tid å opprette et nasjonalt varslingsombud for alle sektorer.

Hun påpeker at en NOU fra 2018 konkluderte med at man bør opprette en egen varslingslov, ha et nasjonalt varslingsombud, samt etablere en varslingsnemnd.

Sæther tror et nasjonalt varslingsombud vil være med på å avdekke mørketall ikke bare i akademia, men i alle sektorer.

– Veldig bra at vi har fått søkelys på dette

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), sier til NRK at seksuell trakassering ikke skal skje noen steder i samfunnet.

– Det er veldig bra at vi får satt søkelys på dette i akademia også, og vi følger utviklingen nøye. Både studenter og ansatte skal føle seg trygge på norske universiteter og høgskoler.

Løkensgard Hoel sier at en ny nasjonal undersøkelse blant ansatte i akademia vil kunne gi en god kartlegging for å sørge for akkurat det. Det er noe de vil vurdere, sier han.