PST: Derfor er terrortrusselen mot Norge redusert

I sin nye trusselvurdering skriver Politiets sikkerhetstjeneste at faren for terror fra IS-sympatisører mot Norge har krympet fra «sannsynlig» til «mulig».

PST-sjef Benedicte Bjørnland forklarer hvorfor terrortrusselen er blitt noe mindre.

I den forrige trusselvurderingen fra februar skrev PST at det var sannsynlig at Norge ville bli utsatt for et terrorangrep eller forsøk på dette i 2015. Nå tones altså dette ned.

Men PST sier at trusselen fra Den islamske staten IS (ISIL) fortsatt er reell:

«Trusselen fra ekstreme islamister er reell og mange vestlige land har gjentatte ganger blitt truet av ISIL. Antallet angrep og angrepsforsøk fra ISIL-inspirerte personer i Vesten det siste året, er ett av flere forhold som bidrar til fortsatt bekymring. Disse angrepene har ofte kommet fra personer som ikke har erfaring som fremmedkrigere, men som like fullt identifiserer seg med og støtter ISIL.»

18 drept i Syria

Benedicte Bjørnland

PST-sjef Benedicte Bjørnland forklarer at terrortrusselen er noe mindre nå enn i februar.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

PST frykter fortsatt at det kan komme terrorangrep i Norge, men har justert sannsynlighetsberegningen ved at ordet «sannsynlig» er skiftet ut med «mulig».

Det vurderes som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge

PST-sjef Benedicte Bjørnland

«På bakgrunn av gjeldende utviklingstrekk i trusselbildet i Norge vurderes det som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge.»

Ifølge PST skyldes dette primært endringer i de norske ekstremistmiljøene.

PST skriver at 18 personer fra miljøene mest sannsynlig er drept i Syria, mens 9 er varetektsfengslet og siktet for terrorrelatert kriminalitet.

– Dette innebærer at miljøene totalt sett fremstår som noe svekket, skriver PST.

Følger høyreekstreme miljø

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag ble PST-sjef Benedicte Bjørnland spurt om det er personer i Norge som PST vurderer som en sikkerhetsrisiko nå.

– Vi har personer vi følger med på som kan ha intensjon og kapasitet til å gjennomføre angrep, men vi har ikke etterretning som tyder på at noe er under planlegging eller oppseiling. Den bekymringen vi ser tydeligst nå er utviklingen i det høyreekstreme miljøet, svarer Bjørnland.

Det er nå mindre risiko for at sivile enkeltpersoner rammes

PST-sjef Benedicte Bjørnland

PST-sjefen sier at risikoen for at sivile mål kan bli rammet, er redusert.

– Det er nå mindre risiko for at sivile enkeltpersoner rammes, og slike angrep vil ha begrenset skadeomfang. Men trusselbildet vil kunne endre seg med kort tidshorisont, sier Benedicte Bjørnland.

Offensiv holdning

PST har hatt en langt mer offensiv holdning mot ekstremistmiljøet i Norge det siste året:

  • 13. oktober ble en 23 år gammel norsk-eritreer pågrepet av tyrkisk politi, i grenseområdene mellom Syria og Tyrkia. Han er siktet og varetekstfengslet, men nekter straffskyld.
  • En polsk 22-åring ble pågrepet 17. april på Gardermoen. Han er siktet og sitter på Trandum. Myndighetene forsøker å utvise ham fra Norge.
  • En 48 år gammel ingeniør ble pågrepet 11. mai i år og terrorsiktet. Han nekter straffskyld.
  • En 23 år gammel norsk-somalier som ble pågrepet på Gardermoen 27. juli i år, har erkjent straffskyld og erkjent at han har vært tilsluttet IS i Syria.
  • En norsk 18-åring ble stoppet på Landvetter flyplass i Sverige og terrorsiktet. PST mener han skulle slutte seg til terrorgruppa IS i Syria. Han sitter i varetekt.
  • Talsmannen for islamistgruppen Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, er siktet for rekruttering til terror. PST mener han kan stå bak «omfattende rekruttering». Hussain nekter straffskyld.
  • En mann i 40-årene ble siktet for terrorvirksomhet i sommer. PST mener at han har vært i Syria. Mannen nekter straffskyld.
  • Fire nordmenn er dømt til mellom 7 måneder og åtte år i fengslet. Alle har anket dommen.

Frykter angrep på politi

Men faren er ikke over, og PST mener at utviklingen fremover vil være ustabil og usikker. De frykter at trusler og oppfordringer, blant annet fra IS, fortsatt kan påvirke enkeltpersoner eller små grupper til å gjennomføre terrorangrep.

Trusselbildet vil kunne endre seg med kort tidshorisont

PST-sjef Benedicte Bjørnland

«Angrep med enkle våpentyper og mot symbolske mål, inkludert blant annet personell tilknyttet politiet eller forsvar, er fortsatt vurdert å være de mest sannsynlige scenarioer», skriver PST.

Sikkerhetspolitiet mener at denne typen spontane angrep vil ha begrenset skadeomfang og kjennetegnes av kort forberedelsestid og minimal grad av planlegging. Dette reduserer samtidig muligheten for både å varsle og avverge angrep.

Kan få konsekvenser for bevæpningen

Den nye trusselvurderingen kan få følger for arbeidet med innføring av ny bevæpningsmodell for politiet, skriver Politiforum. Politidirektoratet vil se nærmere på den nye trusselvurderingen som PST la frem i dag, før de kommer med en anbefaling.

Bevæpnet politi

Politifolkene på bildet bærer Heckler & Koch P30L, politiets standard tjenestevåpen.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Siden sommeren 2014 har norsk politi være midlertidig bevæpnet, under henvisning til at landet er truet av terror. I flere omganger er denne tillatelsen forlenget, nå frem til 10. desember.



Solberg: – Vi må ikke senke garden

Statsminister Erna Solberg (H) sier det ser ut til at færre rekrutteres til opprørsgruppa Den islamske staten (IS), men advarer mot å senke garden.

– Det er positive signaler i hele Europa. Det virker som om fokuset og grepet som er tatt om fremmedkrigere har hatt en betydning. Men vi må ikke senke garden mot radikalisering, sier Solberg til VG.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger