Hopp til innhold

Professorer avfeier at formuesskatten ødelegger for norsk eierskap

Professorer ved NHH mener det er en stor misforståelse at formuesskatten fører til at norske bedrifter taper konkurransekraft – og blir solgt til utlandet.

Jarle Møen

Jarle Møen er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og nestleder for Senter for skatteforskning ved samme utdanningsinstitusjon.

Foto: Kathrine Mørkved / NRK

Gustav Witzøe satte forrige uke fyr på debatten om formuesskatt.

Laksemilliardæren antydet til flere medier at det kan være aktuelt for familien å flytte til utlandet ved en økning av skatten, og advarte mot å øke skatten fordi «det handler om norsk eierskap» – ettersom flere land ikke har formuesskatt.

Solberg forsvarte utspillet til Witzøe i VG og sa:

– Det vi mener er urettferdig er at norske bedriftseiere og bedrifter som eies av nordmenn, betaler mer i skatt enn hvis de eies av utlendinger, sa statsministeren til avisen.

– Det er urimelig om vi skal honorere utlendinger for å eie fremfor nordmenn, la hun til.

I Høyres stortingsprogram for den neste perioden står det at partiet vil «styrke norsk eierskap av norske bedrifter. Derfor vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som kun betales av norske eiere»

Erna Solberg hos Freyr

Statsminister Erna Solberg (H) vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit

– Stor misforståelse

Men professor Jarle Møen ved NHH avfeier at formuesskatten fører til at utenlandske investorer har økt konkurransekraft, og sier skatten ikke fører til at utenlandske investorer kjøper opp norske bedrifter.

– Det er en stor misforståelse. Det er verken teoretisk eller empirisk forskning som støtter disse påstandene. Forskning sier at forskjeller i formuesskatt mellom land ikke påvirker kjøp og salg av bedrifter, sier Møen.

Professoren hevder at formuesskatten virker helt nøytralt når norske og utenlandske investorer skal regne på hva de er villig til å betale for å kjøpe seg inn i en norsk bedrift.

Ny forskning fra NHH

Forskningskollegaene ved NHH, professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup, har skrevet en vitenskapelig artikkel om formuesskattens virkning på verdsettelsen av selskaper i land med og uten formuesskatt.

Artikkelen er nylig akseptert for publisering i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet International Tax and Public Finance. NRK har fått tilgang til artikkelen.

– Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten diskriminerer mot norsk eierskap i en budgivningsprosess, sier Schjelderup til NRK.

Schjelderup sier videre at forskningen deres heller ikke gir støtte til påstanden om at formuesskatten medfører høyere kapitalkostnad for en norsk bedrift som eies av en norsk investor.

– Det er ikke dette det handler om

Finansminister Jan Tore Sanner (H) var fredag på bedriftsbesøk i Kongsberg.

– Hvis denne bedriften teoretisk sett var til salgs, og en utlending var interessert. Mener du og Høyre at utledningen har en konkurransefordel vis-à-vis en norsk investor?

– Det er ikke det dette handler om. Dette handler om norske jobber, og norsk privat eierskap. Hvis du har to hoteller ved siden av hverandre, ett norsk familieeid hotell, og ett hotell eid av utlendinger, så er formuesskatten en skatt norske eiere må betale uavhengig av om de går med overskudd eller underskudd, mens utlendingen slipper, sier Sanner.

Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner (H) står fast på at formuesskatten er til skade for norsk eierskap.

Foto: Azad Razaei

– Forskning viser at forskjeller i formuesskatt ikke påvirker kjøp og salg av bedrifter. Avviser du forskningen?

– Det finnes mye forskning. Når du ser på kapitaltilgangsutvalget, så anbefalte de at man trappet ned formuesskatten. Så forskningen trekker nok litt i ulik retning. Jeg er opptatt av vi har et sterkt norsk privat eierskap. Særlig nå som vi er på vei ut en krise, da er ikke svaret som venstresiden gir – å straffe norsk eierskap, da bør vi heller legge til rette for flere investeringer, og et lokalt forankret eierskap.

Kapitaltilgangsutvalget konkluderte i 2017 med at formuesskatten bør reduseres, fordi de mente det hadde en negativ effekt på tilgangen til kapital.

– Ikke eiernes formue som avgjør konkurransekraften

Møen viser til hva som skjer dersom en norsk investor selger bedriften sin på grunn av formuesskatt:

– Vedkommende sitter da med en salgssum, og samme hvordan den plasseres så blir det fortsatt formuesskatt.

Skatteforskeren forklarer at investorene alltid tar hensyn til hva man ellers kan investere i. Hans resonnement er at norske investoren betaler formuesskatt uansett hvor det investeres, mens den utenlandske investoren uansett ikke må betale formuesskatt. I slike tilfeller blir betalingsviljen helt lik når investorene regner på hva bedriften er verdt, argumenterer professoren.

Han sier den norske investoren vil sitte igjen med færre kroner etter formuesskatt, men det påvirker ikke hvor mye investoren er villig til å betale, ifølge forskningen.

– Når mange næringsdrivende opplever formuesskatten som en hemsko er det fordi den reduserer formuen de kan bruke til å investere. Men alle skatter reduserer formuen til en investor. Det er ikke noe spesielt med formuesskatten annet enn at den i særlig grad treffer dem med de største formuene.

Møen mener det ikke er eiernes formue som er viktig for konkurransekraften.

– Reelt sett er det ikke eiernes formue som avgjør bedriftenes konkurransekraft. Med eller uten formuesskatt er det alltid noen som har større formue enn andre, så hvis størrelsen på formuen avgjør konkurransekraften, vil det være umulig for nye gründere å konkurrere mot de gamle eierfamiliene, sier Møen og fortsetter:

– Men flere av dem som mener formuesskatten hemmer konkurranseevnen startet med to tomme hender og er dermed selv bevis på at det er dyktighet og ikke størrelsen på formuen som avgjør om bedrifter lykkes.

Møen har liten tro på at formuesskatten på 0,85 prosent hindrer finansiering av mange nye prosjekter.

– De bedriftseierne som betaler formuesskatt, er typisk de som har solide bedrifter og som har lett for å finansiere nye prosjekter.

Møen: Fordelingseffekten er åpenbar

Regjeringen uttalte tirsdag at de ønsker å senke formuesskatten på såkalt arbeidene kapital for gjøre det mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser. Arbeidende kapital betyr i praksis penger som er investert i bedrifter.

Høyre har programfestet å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

– Hva betyr det i praksis?

– Alle store formuer er klassifisert som arbeidende kapital så den fordelingspolitiske effekten er åpenbar. Det betyr at de med store formuer vil betale veldig mye mindre formuesskatt enn i dag, men middelklassen og pensjonistene vil betale omtrent det samme som i dag, sier Møen.

– Det blir jo i realiteten en straff på banksparing hvor rente allerede er lav. Jeg kan ikke se at det finnes noen økonomisk begrunnelse for en slik skattemessig forskjellsbehandling, og jeg er usikker på hva som blir effekten i kapitalmarkedene.

Sanner erkjenner at det fortsatt vil være utfordringer.

– Det er vanskelig å finne en modell som treffer helt presist. Men det vi er opptatt av er norske jobber og norske bedrifter. Før var det lønnsomt å investere i en ekstra leilighet, nå er det blitt mer lønnsomt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, sier Sanner.

– Hva tror du pensjonisten med bankinnskudd tenker om å fortsatt betale formuesskatt?

– Jeg tenker at de er glade for at regjeringen er glad for å ha økt bunnfradraget i formuesskatten, og det skal vi fortsette med, svarer Sanner.

Medisinen for å få flere arbeidsplasser har Møen klar:

– Vil man gi skatteletter som hjelper bedriftene til å ansette flere er det nokså åpenbart at det er arbeidsgiveravgiften man bør se på. Den treffer alle bedrifter og har en utforming som gjør at eventuelle lettelser kan målrettes mot distriktene.

Men finansminister Sanner (H) svarer ikke på om det er aktuelt å senke arbeidsgiveravgiften:

– Det som er spesielt med formuesskatten er at den må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Det som skjer er at en eier må ta kapital ut av bedriften, i veldig mange tilfeller.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger