Pandemien, ny nedstenging i Kina og krigen i Ukraina sender sjokkbølger i økonomien.
Problemene slår rett ut i lommeboken til nordmenn. Prisene er 5,4 prosent høyere enn for ett år siden, ifølge SSB.
Det dystre bakteppet ble dratt opp av NHO-sjef Ole Erik Almlid under NHOs årskonferanse torsdag. Han beskrev det største skiftet siden Berlinmuren falt i 1989.
– Nå er skyggen tilbake. Det er krig i Europa, sa han.
– Ute av kontroll
For utfordringene står i kø: Det er mangel på arbeidshender, transport er dyrere, flaskehalser bremser vareflyten, og knappheten på energi- og matvarer gir uro.
For første gang siden 80-tallet har prisveksten tatt av globalt.
– Prisveksten kommer til å bli ganske brysom for de fleste. Den er på en måte ute av kontroll. Rett og slett fordi varehandelssystemene ikke fungerer. Alt er forsinket enten på grunn av covid eller krigen, sier Ferd-styreleder Johan H. Andresen.
Han tviler på at det nye høye prisnivået vil slippe taket med det første.
– Varer som tidligere fløt fritt, vil nå bli lagret i påvente av verre tider. Det vil drive prisene på visse produkter og råvarer som også er mangelvare, fordi de kom tidligere fra Russland, Hviterussland eller Ukraina. Dette kommer vi til å merke lenge, sier han.
Tror matprisene skal opp
Ukraina og Russland er også store mateksportører. Krigen har gitt ytterligere fart i matprisene internasjonalt, som nå er 30 prosent høyere enn for ett år siden, ifølge FNs matindeks.
Men matprisene i Norge har knapt økt i forhold til i utlandet. 1. juli vil prisene normalt skrus opp etter forhandlinger med leverandører.
– I sum må vi forvente at matvareprisene stiger. Hvor mye, gjenstår å se, sier Reitan-eier Ole Robert Reitan.
Reitan tror situasjonen vil bli mer stabil om det blir slutt på krigen i Ukraina.
– Men at vi har nådd et nytt prisnivå på mat, det er jeg ganske sikker på, sier han.
USA-børs har falt 27 prosent
Den høye prisveksten har fått sentralbanker i Vesten til å gå fra å tro at situasjonen vil roe seg, til å varsle at renten må kraftig opp for å roe ned økonomien.
Investorene ser at det blir mindre overskudd i selskaper framover med dyrere rente, og har solgt unna aksjer i stort monn.
I Tyskland har Frankfurt-børsen falt 15 prosent hittil i år, mens oljesmurte Oslo Børs har sluppet unna med et beskjedent fall på halvannen prosent.
Særlig teknologiselskaper som skulle tjene store penger med lav rente framover, sliter. Den amerikanske børsindeksen, Nasdaq Composite, har falt 27 prosent.
Tror ikke prisvekst går fort over
Kristin Skogen Lund er konsernsjef i teknologiselskapet Schibsted, som har mistet halve børsverdien.
– Det er så mye i økonomien som er i ubalanse. Jeg tror ikke lenger det er like lett å korrigere det, for sentralbankene har brukt opp litt av verktøyene de har for å regulere økonomien på et vis. Det er grenser for mye penger man kan trykke. Det gjør at jeg tror denne inflasjonen vil bite litt hardere og ikke gå så fort over, sier hun.