Rekordhøy inflasjon i USA: – Kan føre til flere renteøkninger her hjemme

– Norges Bank har varslet tre ytterligere rentehevinger inneværende år. Rentemarkedet priser fire til fem rentehevinger, sier Olav Chen i Storebrand.

Norges Bank økte ikke renten denne uken, men har varslet at de vil øke renten syv ganger innen utgangen av 2023. Da regner sentralbanken med at renten har steget til 2,5 prosent. Dette for å unngå at prisnivået blir for høyt.

– Skulle inflasjonen i Norge tilta, som jeg tror kan være tilfelle som følge av økte matpriser og høyere lønnsvekst, så kan det komme enten en dobbel heving i høst eller et såkalt mellommøterenteheving, forklarer Chen som viser til at renteøkningen i USA gjør det lettere for Norge å sette opp renten.

I USA ble renten sattopp med 0,5 prosentpoeng denne uken – og det er nettopp varslede hevinger der som fremover vil få betydning, mener økonomen som derfor tror renten her hjemme kan komme til å øke mer enn ventet.

Henger tett sammen med internasjonal økonomi

– Norske renter er knyttet opp mot internasjonale renter. Når amerikanske renter stiger så har det ofte dratt med seg sterkere dollar, men det betyr relativt sett at den norske kronen blir svakere, forklarer han.

Og det er nettopp frykten for en sterk krone som har vært argumentet for å holde igjen stigende norske renter:

– Den problematikken får man ikke nå som den amerikanske sentralbanken drar til med renteheving. Så sånn sett gir det større handlingsrom til Norges Bank om å heve flere enn varslet fremover, sier han.

Rekordhøy inflasjon og overoppheting i USA

Det siste året har prisene i USA steget med 8,5 prosent. Det er den høyeste prisveksten siden 1981, ifølge arbeidsdepartementet.

Neste uke kommer ferske inflasjonstall.

– Det er tendenser til overoppheting i den amerikanske økonomien etter de kraftige stimulansene som følge av pandemien. Arbeidsledigheten er tilbake til nivået som var rekordlavt før pandemien og lønnsveksten er på vei opp, forklarer Chen.

Lønnsveksten og arbeidsledigheten fører til en negativ spiral der selskaper er nødt til å øke prisene som igjen fører til at inflasjonen øker og holder seg høy.

Høye energipriser får konsekvenser

Mat, bensin og bokostnader er nøkkeldriverne for økningen av prisene i USA. Det er nettopp disse økningene i priser generelt som kan forplante seg videre:

– Jeg tror for eksempel at matprisene kommer til å stige ytterligere på grunn av høye gjødselpriser som igjen drives av høye energipriser. Jeg tror også det er oppside i forhold til at lønnsoppgjøret blir enda høyere fordi det vi ser også her i Norge er at arbeidsledigheten er på det laveste siden 2007, forklarer han.

Men han viser også til at ikke alt med USA og Norge er likt. Noe skiller de to renteutviklingene:

– Den amerikanske sentralbanken har begynt altfor sent i forhold til Norges Bank som allerede har begynt - og det vil også forplante seg og det kan også føre til at Norges Bank faktisk går enda fortere, sier han.

Uenig: Tror renten skal mindre opp

Men ikke alle er enig i analysen om at rentene her hjemme vil øke mer enn ventet.

– Jeg tror det blir færre renteøkninger enn varslet, sier Jan Andresassen.

Han er ikke blant dem som bekymrer seg og mener det er mye som skjer som trekker mot lavere vekst neste år.

Andreassen viser til at EU har lavt rentenivå og at risikoen for valutakursen er for høy hvis man setter renten mer opp.

– Prisstigningen er relativt moderat og det som kan få rentene veldig opp er om det sprekker fullstendig i revidert nasjonalbudsjett eller at det skjer noe helt spesielt i internasjonal økonomi, sier han.

Vil ikke få den samme lønnsveksten

Også Chen viser til at det er ting som kan berolige oss her hjemme.

På grunn av at Norge bruker frontfagsmodellen der konkurranseutsatt sektor tar lønnsoppgjøret først tror han ikke vi vil se samme lønnsvekst her som i USA,

– Der er lønnsvekten allerede på 5–6 prosent som er rekordhøyt, sier han.

– Og det ser ut som vi lander på et sted mellom 3,5 og 4 prosent i Norge og det er jo fortsatt godt under det vi ser i USA, forklarer han.

Også strømstøtten og det at vi er en oljenasjonen som har gitt oss høyere inntekter fra høye olje- og gasspriser har ført til en stykket krone.

– Og da er varer som man importerer billigere og dermed har ikke inflasjonen i Norge gått av skaftet, sier han.