Hopp til innhold

Politiet: Stadig yngre barn deler egenprodusert overgrepsmateriale

De siste årene har politiet sett at stadig flere yngre deler seksualisert innhold på internett, uten at de har blitt oppfordret eller truet til å gjøre det av andre. Det kommer frem i Politiets trusselvurdering for 2023.

Politidirektør Benedicte Bjørnland, Kripos-sjef Kristin Kvigne og Økokrim-sjef Pål Lønseth forteller om utvalgte kriminalitetstrusler med utgangspunkt i Politiets trusselvurdering for 2023.

Politidirektør Benedicte Bjørnland (i midten), Kripos-sjef Kristin Kvigne og Økokrim-sjef Pål Lønseth forteller om utvalgte kriminalitetstrusler med utgangspunkt i Politiets trusselvurdering for 2023.

Foto: Hanna Johre / NTB

Politidirektoratet, Kripos og Økokrim la tirsdag frem sine utvalgte kriminalitetstrusler med utgangspunkt i Politiets trusselvurdering for 2023.

I rapporten kommer det frem at det er stadig flere yngre barn i Norge som selger egenprodusert overgrepsmateriale.

– Det er registrert tilfeller med barn ned i elleveårsalderen, heter det i rapporten.

Politiet har de siste årene også sett stadig yngre barn dele bilder og videoer av seg selv der de er nakne, eller annet seksualisert innhold, på internett, uten at de har blitt oppfordret eller truet til å gjøre dette av andre.

– Noen barn som har filmet seg selv nakne har vært så unge som fem år, står det i rapporten.

Les også Norske barn under ti år selger kroppen sin på nett med «kodespråk»

Kodespråk

Politiet presiserer at barn som deler overgrepsmateriale av andre barn uten samtykke, er en vedvarende trend. Delingen skjer på digitale plattformer – både mellom enkeltpersoner og grupper.

– Det å ha en opplyst samtale med barn, være nysgjerrig, og bry seg om hva barn holder på med. Det kan man ikke gjøre nok av, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NRK.

– Svært bekymret

Redd Barna sier i en uttalelse til NRK at de forventer at myndighetene nå justerer de forebyggende tiltakene, slik at de treffer de yngste barna som er mest sårbare på nett.

– Vi er svært bekymret over utviklingen politiet beskriver. Politiet har gjort en del forebyggende arbeid de siste årene, men det er ikke nok. Innsatsen må styrkes på barns oppvekstarenaer, eksempelvis skolen, sier Thale Skybak, som er leder for nasjonal politikk i Redd Barna.

Thale Skybak

Thale Skybak i Redd Barna.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK

Hun mener økt satsing på helhetlig seksualitetsundervisning er helt essensielt.

– Slik at vi kan ruste barn til å håndtere risikoer, respektere andres grenser og ikke utsette andre for krenkelser, sier Skybak.

Dette er overgrep samfunnet ikke kan akseptere, og vi kan ikke lenger la nettet være en frisone.

Gjengvold kan ende med døden

I trusselvurderingen skriver politiet at det er grunn til å vente gjengkonflikter med mulig dødelig utfall i året som kommer.

– Det er sannsynlig at det også vil være voldshendelser med potensielt dødelig utfall som resultat av gjengenes interne konflikter i 2023, skriver direktoratet i sin vurdering.

Organiserte, kriminelle miljøer og gjenger er noe Bjørnland trekker frem som er mest bekymringsfullt i rapporten.

– Vi ser at det organiserte miljøet driver på tvers av landegrenser, som gjør at det er krevende å følge opp, sier politidirektøren.

Les også Vil forby Satudarah MC – nå møtes de i retten

SMC

Gjengene har til felles at de driver narkotika-, trussel og voldskriminalitet i det offentlige rom, skriver politiet. Det siste året har det vært flere alvorlige voldshendelser som er koblet til gjengmiljøene i Oslo-området.

I trusselvurderingen går det også fram at det siste året har vært flere tilfeller der svenske aktører tilknyttet kriminelle gjenger i Norge har blitt synlig i forbindelse med voldsoppdrag.

I rapporten nevnes det også at kriminelle nettverk i større grad enn tidligere styres fra utlandet og vil dominere markedet for innførsel av narkotika. Land som Marokko, Tyrkia og De forente arabiske emirater og da særlig Dubai, nevne som særlig attraktive tilholdssteder for kriminelle.

Økende datakriminalitet

Digitaliseringen i Norge fortsetter å øke både i offentlig og privat sektor, noe som gir kriminelle økt handlingsrom. Norge er et attraktivt mål for aktører som vil begå en rekke ulike typer kriminalitet, mener politiet.

Løsepengevirus rettet mot bedrifter og virksomheter anses som den største kriminalitetstrusselen mot digital infrastruktur.

– Dette begrunnes med mange hendelser, stort skadepotensial og mulighet for høy profitt for gjerningspersonene, samt liten fare for identifisering og straffeforfølgelse, heter det i rapporten.

– Det er sannsynlig at virksomheter med samfunnskritiske funksjoner vil rammes av løsepengevirus, og at kriminalitet mot datasystemer motivert av Russlands krig mot Ukraina vil fortsette.

Les også FBI-beslag på over 300 millioner kroner – norske Aleksanders selskap mangler fortsatt milliarder

Aleksander Leonard Larsen

Men også datainnbrudd uten påfølgende bruk av løsepengevirus utgjør en alvorlig trussel mot norske virksomheter. Da særlig ved tyveri av data.

– Aktører kan i tillegg manipulere eller sabotere data. Det er sannsynlig at bedrifter med roller i kritiske samfunnsfunksjoner, og virksomheter med betydelige kompetanse- og bransjefordeler, i økende grad vil bli utsatt for slik kriminalitet.

– Utgjør en betydelig trussel

De fleste politidistrikt i Norge rapporterer om at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser er en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel.

– Dette fører også til at politiet, PST og helsetjenestene vil komme i kontakt med personer med indikasjoner på både alvorlige psykiske lidelser og ekstremistisk tankegods i det daglige, skriver de i rapporten.

Les også PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser

Skyting med pil og bue i Kongsberg

Det har vært en økning i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser de siste fem årene, opplyser de.

– Når det gjelder drap og drapsforsøk er samtlige saker fra 2022, og de fleste fra 2021, fortsatt under etterforskning. Flere av sakene venter på rettspsykiatrisk erklæring om gjerningspersonens psykiske helse.

Mest typisk beskrives gjerningspersonene som menn i alderen mellom 25 og 50 år med alvorlige psykiske lidelser, selv om det også forekommer at det er kvinnelige gjerningspersoner.

Gjerningspersonen har også ofte vært i kontakt med politi- og helsetjeneste i forkant av voldsutøvelsen.

AKTUELT NÅ