PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser

Fredag la PST frem en temarapport om ekstremisme og psykiske lidelser.

– Vi har satt rapporten sammen for å bidra til å styrke samarbeide vårt med helsesektoren, og for å bedre vår interne kunnskap om terrorisme, det sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe på en pressekonferanse fredag.

I rapporten skriver PST at taushetsplikten ofte gjør at helsevesenet ikke gir helseopplysningene de ber om. I tillegg har de sett på psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser i sitt eget register.

– Helt kort gir rapporten oss et bedre grunnlag for å si at psykiske lidelser er en sårbarhetsfaktor når det gjelder terrorisme, sier Moe.

– Viktig at vi skaffer oss kunnskap

PST sett på forekomsten av psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og rus i deler av sitt register.

Der kommer det frem at:

• autisme er hyppig forekommende. PST skriver at dette fremkommer ved «gjennomgang av registrerte enkelthendelser og taktiske eller operative etterretningsprodukter»
• psykiske lidelser og rus fremstår som «gjensidig negativt forsterkende i et risikoperspektiv»
• rusmisbruk er registrert «hos en rekke personer», både hos ekstreme islamister, høyreekstremister og hos personer som truer myndighetspersoner
• bredden i hvilke type psykiske lidelser som er rapportert hos ekstremister økt.

I rapporten skriver PST at det ikke er mulig å gi en oversikt over hvor mange av de registrerte som også står oppført med en psykisk lidelse, utviklingsforstyrrelser eller rusproblemer.

– Det er viktig å få frem at de aller færreste med psykiske lidelser utgjør en fare for seg selv eller andre. Det er svært lite antall, men vi ser at det er en høy forekomst av psykiske lidelser innen alle ekstremismeretninger, sier Moe, uten å spesifisere forekomsten.

Under pressekonferanse fredag trekker justisminister Emilie Enger Mehl frem at har vært en rekke alvorlige voldshendelser det siste året.

Disse hendelsene kan knyttes til ekstremisme, radikalisering eller psykiske lidelser.

– Det er veldig viktig at vi skaffer oss kunnskap om disse faktorene, eventuelt sammenhenger mellom dem så vi kan forebygge flere angrep som går utover liv, helse eller folks trygghet, sier justisministeren og fortsetter:

– Vi må forstå bakgrunnen for at mennesker begår alvorlige handlinger.

Vil samarbeide med helsevesenet

Helsevesenet er bundet av taushetsplikten de har overfor pasientene. Den skal blant annet sikre at pasienter føler seg trygge når de gir fra seg informasjon til helsepersonell.

Helsevesenet har mulighet til å dele opplysninger når tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det.

Sikkerhetstjenesten skriver imidlertid at helsepersonell ofte ikke vil dele informasjon, fordi de ikke anser at dette kravet er oppfylt.

Derfor ber PST om bedre ordninger for at PST og politiet skal få utlevert opplysninger som vurderes som nødvendige.

Medlemsorganisasjonen Mental helse er opptatt av at mennesker med psykiske helseutfordringer skal ha de samme rettighetene som andre.

– Vi er enige i at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike sektorene, men det er viktig for oss å presisere at det bør skje innenfor de rammene vi har i dag, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund til NRK.

Hun mener PST-rapporten er for tynn til å synliggjøre et behov for lovendringer.

– Den er ikke grundig nok til å si at det er et behov for å endre regelverket, sier generalsekretæren.

Ikke en direkte risikofaktor

I den generelle befolkningen har mellom 15–20 prosent til enhver tid en psykiske lidelse. Forekomsten av autismespekterforstyrrelser anslås til å ligge på rundt én til 2 prosent.

Ifølge PST er det varierende i hvor stor grad en psykisk lidelse spiller inn når en person blir radikalisert. Ifølge sikkerhetstjenesten er ikke slike lidelser en direkte risikofaktor, men at psykiske lidelser kan ha en indirekte og forsterkende effekt i en radikaliseringsprosess.

PST peker på at «psykiske lidelser og rusmisbruk (...) kan like fullt være en konsekvens av som en forløper til voldelig ekstremisme».

Terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber med å kartlegge terrorhendelser. Han har ikke lest rapporten, men sier dette basert på egen forskning.

– Det er betydelig forekomst av personer med mentale problemer i disse terrorcellene og nettverkene. Det er høyere forekomst blant høyreekstreme enn islamister ut ifra kildene vi har, sier Nesser til NRK.

Autisme og psykoselidelser

Om autisme skriver PST at det er krevende å avklare på hvilken måte utviklingsforstyrrelsen påvirker et radikaliseringsløp.

Enkelte fagmiljøer mener personer innen autismespekteret kan være ekstra sårbare for radikalisering. Det knyttes blant annet til at mange autister utvikler særegne interesser:

«Dette kan bidra til en fiksering på elementer som kan kobles til ekstremisme, eksempelvis våpen eller militæreffekter og uniformssymbolikk», står det i rapporten.

PST understreker at denne fiksering ikke nødvendigvis er et uttrykk for ekstremisme.

Om psykoser skriver PST at det kan eksisterte en indirekte risiko for vold når personer med psykoselidelser føler en intens trussel som de ikke har kontroll over.

I rapporten skriver PST at alvorlige voldshandlinger kan være drevet av en psykose, samtidig som elementer av ekstrem ideologi er til stede.