Kronikk

Politiet jobber bedre nå enn før

NRK forteller om kriselignende tilstander i Politi-Norge. Det som ikke kommer frem, er at vi avdekker flere og mer komplekse saker enn tidligere.

HUMLEGÅRD

At organisatoriske grep i reformen går etter plan, betyr ikke at alt er såre vel i politiet. Det vet politimestrene, tillitsvalgte, ansatte og jeg. Selv om ventetiden er lang, må ikke folk la være å anmelde kriminalitet, skriver politidirektøren.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

I går fortalte NRK at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt melder om kriselignende tilstander, med lang ventid og høyt arbeidspress.

I Dagsrevyen tirsdag kveld gjorde de et poeng ut av at jeg sier «det står bra til i Politi-Norge, vi har fått gode evalueringer fra eksterne», men at resten av Politi-Norge ikke er enig. Utsagnet mitt kom da jeg for en måned siden fortalte NRK om status for politireformen, og fikk spørsmål om en tilsynsrapport fra statsadvokatembetet i Øst politidistrikt. Distriktet ble fremhevet som et av de med lengst ventetid i alvorlige saker. Situasjonen varierer fra distrikt til distrikt, noen jobber godt på noen kriminalitetsområder, og sliter på andre. Det krever oppfølging og tiltak i tiden fremover.

Avdekker flere saker nå

Jeg sa i samme intervju at vi ser det er ventetid, men at vi også må se på det som gjøres bedre enn tidligere. Politiet har blitt flinkere til å avdekke saker fordi vi jobber annerledes. At vi avdekker flere saker utfordrer oss på kapasitet nå. Anmeldte saker om seksuallovbrudd har økt med over 100 prosent de siste fire årene. Særlig internettrelaterte saker med ofre under 14 år har økt, og politiet gjennomfører langt flere tilrettelagte avhør av barn enn tidligere.

Politiet har blitt flinkere til å avdekke saker fordi vi jobber annerledes.

Selv om det totale tallet på anmeldelser til politiet går ned, så er nettopp disse sakene vanskelige og tidkrevende å etterforske. Mange av sakene foregår på nettet som stiller nye krav til vår etterforskning. Vi bruker også mer tid på å øke kvaliteten i måten vi etterforsker på. Dette for å sikre at sakene kommer til domstolene uten feil og mangler. Det gir økt rettssikkerhet, men øker også tiden det tar å etterforske.

Forstår frustrasjonen

Vold- og overgrepssaker er høyt prioritert i hele politiet og vi etterforsker flere slike saker enn før reformen. Status for reformen er at alle 12 politidistrikter fra 1. juni har fått ny organisering. Vi er i gang med å jobbe på nye måter, øke kompetanse og styrke kultur og ledelse, slik Gjørv-kommisjonen pekte på behovet for etter 22. juli. Det er dette arbeidet Difi har evaluert som positivt, og som jeg refererte til i intervjuet med NRK i juni.

Jeg forstår godt at ofre blir frustrerte når ventetiden øker.

At organisatoriske grep i reformen går etter plan, betyr ikke at alt er såre vel i politiet. Det vet politimestrene, tillitsvalgte, ansatte og jeg. Jeg får høre det direkte fra både egne rekker og enkeltmennesker som har vært utsatt for kriminalitet. Ansatte i politiet ønsker å etterforske flest mulig saker så overgripere og voldsutøvere får sin straff. Jeg forstår godt at både de og ofre blir frustrert når ventetiden øker.

Skylder ikke på reform

I Dagsnytt i dag antyder NRK og Are Frykholm fra politijuristene at Politidirektoratet skylder på økt ventetid i saker på reformen. Han mener ventetiden skyldes andre årsaker. Her er det misforståelser ute og går. Jeg er enig med Frykholm i at det primært er andre årsaker til økt ventetid. Det kan være vanskelig å få unna saker raskt nok i en tid der også ny kompetanse og nye metoder skal utvikles og læres. Politireformen er likevel ikke problemet, selv om den kan føre til midlertidige kapasitetsproblemer. Den er løsningen.

Politireformen er likevel ikke problemet. Den er løsningen.

Difi har i sine evalueringer påpekt at igangsatte endringer i reformen må få virke, og det er jeg enig i. Det betyr ikke at vi sitter stille og venter på effekter.

Akkurat nå står vi i en tøff skvis mellom å klare det daglige arbeidet og samtidig å ta i bruk nye metoder vi trenger for å etterforske mer komplisert kriminalitet. Alvorlig kriminalitet øker i omfang og utfordrer oss på kompetanse og kapasitet. 4500 etterforskere har vært på opplæring det siste året.

Riktig ressursbruk er førsteprioritet

Politietaten har fått tilført 1966 politiårsverk siden 2013, og i samme periode har også antall politijurister økt. Vi planlegger for at vi innen utløpet av 2020 vil ha fått finansiert 1000 nye politiårsverk gjennom kullene fra politihøyskolen. Vi jobber altså med å øke kapasiteten vår på både etterforskningsområdet og andre områder. Å sikre riktig og tilstrekkelig ressursbruk på de viktigste områdene vi jobber med er en prioritet for hele den nasjonale politiledelsen.

Akkurat nå står vi i en tøff skvis mellom å klare det daglige arbeidet og samtidig å ta i bruk nye metoder.

Vi forstår at de som er ofre for kriminalitet har en forventning om raskere avklaring enn i dag, som assisterende politidirektør Håkon Skulstad sa i Dagsrevyen i går. De mest alvorlige sakene som voldtekt og overgrep mot barn skal ikke bli liggende og vente på etterforskning. Samtidig skal vi fortsette å avdekke flere alvorlige saker. Vi må se på hvordan vi jobber med disse sakene og dreie mer ressurser inn på området, og vi vil følge opp svært tett i samarbeid med Riksadvokaten og statsadvokatene landet rundt.

Følg NRK Debatt på Facebook