For å sikre at voldtektssaker blir prioritert i politidistriktene, innførte Politidirektoratet den gjennomsnittlige tidsfristen i 2016. Til tross for fristen, klarer ikke politidistriktene å nå målet. I stedet har den gjennomsnittlige behandlingstiden for voldtektssaker økt første del av 2017 sammenliknet med samme periode i fjor.
– Vi ønsker ikke at saksbehandlingstiden øker, men det er enkelte komplekse saker vi må bruke lang tid på, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Kristin Kvigne.
– Alvorlig
KRITISK: Leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort mener det er alvorlig når politiet ikke holder sin egen etterforskningsfrist.
Foto: AdvokatforeningenEtter at gjennomsnittstiden politiet bruker på å oppklare voldtektssaker gikk ned i 2014, har den gått opp igjen. Mens snittiden var 152 dager våren 2016, er den denne våren 172 dager. Over en måned mer enn politiets egen gjennomsnittsfrist, ifølge Politidirektoratet.
Leder i Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, synes Politidirektoratet har grunn til å være bekymret.
– Er det satt en frist, må man bestrebe å holde den. Og hvis man ikke klarer det, må man sørge for å øke ressursene slik at man klarer det.
Han mener det er viktig å bruke kort tid på voldtektssaker for å sikre beviser, og at vitner ikke glemmer detaljer før en eventuell rettssak. Samtidig er lang etterforskningstid en stor belastningen for alle involverte, presiserer han.
– Å overskride fristen så mye, er alvorlig. Først og fremst for den fornærmede, som må gå og vente lengre på å få saken opp, og må gå i uvisse over lang tid, sier Hjort.
Mener kvalitet er viktigst
– Vi ser en stor økning av alle typer seksuallovbrudd, som gjør at våre ressurser blir utfordret, forklarer Kvigne.
IKKE BEKYMRET: Avdelingsleder i Politidirektoratet Kristin Kvigne mener bedre oppklaringsprosent i voldtektssaker viser at det ikke er grunn til å være bekymret over at politiet i snitt bruker lengre tid på voldtektssaker.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixHun er ikke bekymret for at politiet ikke klarer sine egne etterforskningsmål, fordi oppklaringsprosenten er stabil selv om antall voldtektssaker øker. Politiet regner både saker som blir henlagt og saker det blir tatt ut tiltale, som oppklarte.
I 2006 ble det anmeldt 902 voksenvoldtekter, 35,56 prosent av voldtekten ble oppklart. I 2016 var tallet steget til 1405 anmeldelser, og en oppklaringsprosent på 39,01 prosent.
– For oss er det også å viktig å se på hvordan kvaliteten i arbeidet med disse sakene er, og der kan vi se at vi har samme oppklaringsprosent nå, til tross for en økning i antall saker. Vi mener da at det gjenspeiler at politiet bruker politiressursene riktig på dette området.
– Men det er dere som har satt fristen på 130 dager?
– Ja, og vi skal jobbe for det. Men samtidig mener jeg det er viktig å se at porteføljestyringen i politidistriktene er god, og at ofrene for seksualisert kriminalitet opplever at de blir tatt på alvor.
