Hopp til innhold

Plastsøppel viktigste miljøsak, mener nordmenn

Sju av ti nordmenn mener plastsøppel i havet bør være viktigste miljøsak i 2018, og at Norge har et spesielt ansvar, viser en undersøkelse fra Norad.

Plastsøppel

En eremittkreps bruker en bit plast som sitt nye hjem på Henderson Island i Stillehavet.

Foto: Jennifer Lavers / AP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Mer plast enn fisk i havet innen noen tiår, og døde hvaler med magen full av plast.

Dette er nyheter som gjør sterkt inntrykk på nordmenn, skal vi tro en fersk landsomfattende undersøkelse utført av Norstat på vegne av Norad, (Direktoratet for utviklingssamarbeid):

  • 68 prosent mener plastsøppel i havet er vår tid største miljøtrussel
  • 82 prosent mener Norge har et spesielt ansvar for en sunn sjø og et rent hav
  • 72 prosent mener plastsøppel i havet bør være Norges viktigste miljøsak i 2018

Ett av FNs bærekraftsmål handler om liv under vann.

– Norge skal bidra til at verden når FNs bærekraftsmål innen 2030. For å lykkes må mange ulike aktører ta ansvar. Derfor er vi veldig glade for at mange kjenner til problemet og er opptatt av at Norge skal bidra til å finne løsninger, sier direktør i Norad, Jon Lomøy.

Jon Lomøy, direktør i Norad

Jon Lomøy er direktør i Norad, som gir 150 millioner kroner i plast-bistand.

Foto: Sandra Aslaksen

Enormt engasjement

Og der er mange som kjenner til problemet. Etter nyheten om Sotrahvalen med all plasten i magen, har nordmenns engasjement mot plast eksplodert.

– Da vi startet Stranryddedagen i 2011, var vi 2 000 strandryddere. I fjor var vi nesten 50 000, og det var en dobling fra året før.

Prosjektleder i Hold Norge Rent, Malin Jacob sier at Sotrahvalen har gitt folk en kraftig oppvåkning.

Magesekken til avlivet gåsenebbhval

Forskere fant 30 plastposer i magen på hvalen som ble funnet på Sotra i 2017.

Foto: Christoph Noever / Universitetet i Bergen

– Vi hadde et mål om å nå tusen aksjoner på tusen strender i år, og det har vi allerede nådd. Så langt er det 33 800 registrert til strandryddedagen 5. mai. Og allerede er det samlet inn 78 tonn plast fra norske strender.

Men har ikke nordmenn misforstått, er det ikke klimaendringene som er den viktigste miljøsaken?

– Klimasaken er så altomfattende at den kan stille alle andre saker i skyggen. Jeg har ingen problemer med at plast får så mye fokus. Skulle vi valgt én sak å takle så er klimaendringene, etter mitt syn, viktigst, men den luksusen har vi ikke. Plasten må også bort, sier klimaforsker Bjørn Samset i CICERO.

Norsk søppel på norske strender

Norad vil bidra med 150 millioner kroner til bistand og samarbeid for å hindre at plasten fyller opp havene. Pengene skal brukes særlig i Asia, til å til å hjelpe land med å håndtere avfallet sitt bedre.

Når det gjelder plastsøppelet som havner på norske strender, har det meste norsk opphav, skal vi tro avfallsrådgivningsselskapet Mepex holder på å undersøke hvor plasten i havet kommer fra.

Av avfallet som Mepex undersøkte var 49 prosent fra fiskeri og maritim næring. Altså norsk avfall.

23 prosent er personlige forbruksvarer, 12 prosent er fra annen industri og næring, inkludert bygg- og landbruksnæringen og ca. 16 prosent er av ukjent opphav.

Når det gjelder plastflasker kommer 61 prosent fra utlandet.

– Marint avfall i Norge er nok ikke påvirket særlig av land med dårlig avfallshåndtering, så også her hjemme er det viktig å få på plass bedre avfallshåndtering fra visse næringer, og for så vidt også for forbrukere som ferdes langs kysten, sier daglig leder i Mepex, Frode Syversen.

En bra start

– 150 millioner kroner til plast-bistand er jo en bra start, sier miljøpolitisk leder i Verdens naturfond (WWF), Ingrid Lomelde.

Norge var en av pådriverne for at FN i desember gjorde et vedtak om en nullvisjon for marin forsøpling.

Ifølge Lomelde er det nå viktig å hjelpe utviklingsland å få på plass avfallshåndtering som gjør at plasten ikke havner i havet.

I dag er god avfallshåndtering omtrent fraværende i de fleste land i Afrika og Sørøst-Asia.

Samtidig er det nå stadig flere land som ser på lovverk for å begrense bruken av plast som typisk havner i havet.

I Storbritannia er det foreslått et forbud mot sugerør og bomullspinner i plast. Mens Frankrike skal forby unødvendig engangsplast innen 2020 og Costa Rica innen 2021.

Storbritannia og Sverige forbyr produksjon og salg av mikroplast i kosmetikk og kroppspleieprodukter fra 1. juli i år.

Død delfin på Nesodden hadde trolig druknet

Hvordan havner egentlig kondomer, skosåler og ketsjupflasker i fjæra? Ingen vil innrømme at de kaster, men Line går under vann og under jorda for å finne svar. Når hun plutselig finner tre døde dyr på ei strand, skjønner hun at noe må gjøres. Men hva?

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet 0.0 tonn plast i havet. Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet

Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Ta quizen og redd hvalen

AKTUELT NÅ