Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall

Begge sakene dreier seg om kvinner i 30- og 40-årene som fikk blodpropp og lave blodplater kort tid etter vaksinering med AstraZeneca.

I tillegg har NPE mottatt tre saker hvor eldre har dødd etter vaksinering. Disse sakene dreier seg om personer som er i 70- og 80-årene.

Ingen av disse sakene er ferdig behandlet ennå.

NPE har også fått inn 46 saker knyttet til bivirkninger etter vaksinering.

– I de sakene har erstatningssøkerne fortalt om bivirkninger av forskjellig alvorlighetsgrad. Det spenner fra hodepine og smerter til svimmelhet, sier Rolf Gunnar Jørstad, direktør i NPE.

35 av sakene knyttes til AstraZeneca-vaksinen, 5 til Pfizer, 1 til Moderna, mens 10 saker fortsatt er uavklart.

Mulig millionkrav

I april slo norske forskere fast at det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og alvorlig blodpropp. Fire pasienter i alderen 30–50 år døde som følge av de alvorlige bivirkningene.

Nå har NPE mottatt krav om erstatning fra pårørende til to av kvinnene. Etter det NRK forstår var begge helsearbeidere.

Advokat Therese Lohne Boehlke i advokatfirmaet Ness Lundin, representerer pårørende i begge sakene.

Hun sier at kravene som er levert inn, dreier seg om å dekke det økonomiske tapet til de etterlatte familiene.

– Det er snakk om en såkalt forsørgertapserstatning – en teknisk beregning av bortfall av forsørgerens bidrag inn i husholdningen, sier advokaten.

Akkurat hvilke summer det dreier seg om varierer veldig mye fra sak til sak, men i og med at begge kvinnene hadde mange år igjen i yrkeslivet, kan det dreie seg om relativt store summer.

– Det blir en individuell vurdering av inntekter og hva de hadde av utgifter i husholdningen. I tillegg kommer det an på hvor stor familien er. Men så langt har vi ikke kommet i prosessen ennå, sier Boehlke.

Begge kravene er også sendt inn til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap.

Men man kan ikke få erstatning fra begge. Man har krav på det som gir høyest erstatning, sier Boehlke.

Skrøpelige pasienter

Da koronavaksineringen startet i Norge i desember i fjor, var det sykehjemsbeboerne som ble prioritert aller først. Frem til midten av februar ble det rapportert inn 100 mulige fatale bivirkninger blant de mest skrøpelige.

Tidligere denne måneden konkluderte en ekspertgruppe med at det var sannsynlig at 10 av dødsfallene kunne settes i sammenheng med vaksinering. Ifølge ekspertene er det sannsynlig at milde bivirkninger kan ha forkortet livet med noen uker eller måneder for noen av de aller skrøpeligste.

• Les også: EUs legemiddeltilsyn: Blodpropp en svært sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen

Dersom pårørende krever erstatning i disse sakene, kan det utløse erstatning. I de tilfellene dreier det seg om helt andre summer, da disse ikke har forsørgeransvar.

– I disse tilfellene vil normalt kun utgifter til gravferden dekkes, sier Jørstad.

– Vaksinen kunne være årsak til skaden

I de sakene som ikke relateres til dødsfall, er det andre forhold som legges til grunn.

– Da vil erstatningen kunne omfatte merutgifter som skaden har medført, samt inntektstap. Ved varig og betydelig skade kan menerstatning gis som kompensasjon for nedsatt livskvalitet, sier Jørstad.

– Hva avgjør om noen får erstatning?

– De fleste bivirkningene etter koronavaksinene er milde og går over i løpet av kort tid. Slike forbigående bivirkninger vil som oftest ikke gi rett til erstatning. For å ha rett til erstatning må koronavaksinen kunne være årsak til skaden, samtidig som det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

– Det er videre et krav at erstatningssøkeren har et økonomisk tap som følge av skaden, eller har blitt rammet av en varig skade av et visst omfang, sier Jørstad.

992 saker etter svineinfluensaen

I Norge har staten erstatningsansvaret dersom en vaksine som tilbys i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet fører til skade.

Det ansvaret hadde staten også i 2009 da svineinfluensaen herjet. Den gang ble om lag 45 prosent av befolkningen vaksinert. I ettertid viste det seg at flere fikk alvorlige bivirkninger.

• Les også: Flere land skeptiske til AstraZeneca – i morgen skal Norge bestemme seg

NPE mottok 922 saker. Hittil har 161 fått medhold, mens 52 saker fortsatt er til behandling.

Advokat Boehlke har flere av sakene.

– Den gang tok det lang tid før man registrerte og fikk ut informasjon om bivirkninger, men denne gang har det vært en mye bedre prosess. Det har vært mer åpenhet om bivirkninger, og nettopp det tror jeg er viktig for å opprettholde tilliten til vaksinasjonsprogrammet, sier Boehlke.