Flere land skeptiske til AstraZeneca – i morgen skal Norge bestemme seg

Den norske ekspertgruppen ledet av Lars Vorland har hatt det som blir kalt «en rekke vanskelige samtaler».

De har vurdert om AstraZeneca og Janssen fortsatt skal være i det norske vaksinasjonsprogrammet.

Blant temaene er følgende:

• Hva vil et klart nei til begge vaksiner signalisere til resten av verden?
• Veier den mulige skaden fra vaksinene tyngre enn skaden fra å ikke bruke dem?
• Hvordan beregne skaden av å ikke bruke vaksinene?
• Hvorfor vil det være riktig av Norge å si nei til vaksinene, samtidig som det er helt greit for andre land å si ja?
• Er det riktig å si nei til AstraZeneca, men ja til Janssen?
• Er overhyppigheten av blodpropp-tilfeller i Norge noe som er reelt?
• Er det mulig å gi noen råd om hvem som relativt trygt kan få vaksinene i Norge?
• Kan Norge som land si nei til vaksinene, men åpne opp for at frivillige nordmenn likevel kan få dem?

Tilfellene øker

Samtidig som den norske ekspertgruppen har arbeidet, har vaksinene de skal vurdere kommet i et dårligere lys. Det kommer stadig flere rapporter om den alvorlige bivirkningen.

I den siste britiske rapporten melder de om 242 tilfeller. Den siste amerikanske rapporten dokumenterer 15 tilfeller.

Britiske helsemyndigheter har i to omganger gitt råd om hvem som ikke burde få vaksinen fra AstraZeneca. Den siste innskrenkningen kom på fredag. I USA var det en strid om samme type råd burde bli gitt til mottageren av Janssen-vaksinen.

Helsemyndighetene i Storbritannia råder nå folk under 40 år om å velge en annen vaksine enn AstraZeneca.

Riktig valg

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier han ser frem til at ekspertgruppens konklusjoner blir offentliggjort klokken ti mandag formiddag.

Han har ikke vært involvert i gruppens arbeid, og vet ikke om de kommer til å si nei til vaksinene.

– Dette er vanskelige og viktige spørsmål, og mye har endret seg de siste ukene når det gjelder vaksinetilgang og kunnskap om bivirkninger. Derfor tror vi det har vært klokt å bruke en ekspertgruppe til å få oppdaterte vurderinger om dette, sier Nakstad.

Nødvendig med ekspertgruppe

Professor Anton Pottegård ved Syddansk Universitet synes det kan være en god idé av Norge å bruke en slik ekspertgruppe til å foreta vurderingen. Han har ledet en studie av blodpropptilfellene i Norge og Danmark. Den ble publisert i BMJ på onsdag.

– Regulatøren som skal anbefale vaksinen til massevaksinasjon, det vil si det norske Folkehelseinstituttet, skal ikke, og kan ikke, foreta en bred vurdering som tar inn over seg andre faktorer enn vaksinens helsenytte for de vaksinerte. Det kan en slik ekspertgruppe gjøre, sier Pottegård.

Han mener antall smittetilfeller i Norge, og den tilgangen vi har på andre vaksiner, gjør det umulig for Folkehelseinstituttet å gjøre noe annet enn å si nei til AstraZeneca.

Mest i Norge og Danmark

Det er klart at Norge og Danmark har flest rapporterte tilfeller per vaksinert. Tyskland og Østerrike har flere enn Storbritannia, og USA har den laveste forekomsten.

Seniorforsker Øystein Karlstad ved Folkehelseinstituttet er en av de norske forfatterne av blodproppstudien. Han er ikke overrasket over at vi har dokumentert en større andel av slike bivirkninger I Norge og Danmark enn i andre land.

– På grunn av det gode systemet for rapportering av bivirkninger og komplette helseregistre, så har vi nok fanget opp en stor andel av tilfellene i de to landene, sier Karlstad.

I USA er en stor andel av Janssen-vaksinene gitt til grupper som har lett for å falle ut av helseprogrammer. Det er derfor usikkerhet knyttet til oppfølgningen av bivirkninger. Janssen-vaksinen blir gitt i bare én dose, og delstatene har ment det er en fordel å gi den til folk som kanskje ikke dukker opp til vaksinasjon nummer to.

Derfor også Janssen

– Både vaksinen fra AstraZeneca og den fra Janssen gir den samme alvorlige bivirkningen. Det vi ikke vet er om begge vaksiner gir dem i like stor grad, sier professor Pottegård.

Tallene slik de nå blir rapportert fra USA viser at risikoen knyttet til Janssen er betydelig lavere enn det europeerne har som risiko med AstraZeneca.

I Norge har ikke Janssen-vaksinen vært i bruk. Den norske ekspertgruppen har derfor ikke hatt norsk data å forholde seg til når de skal komme med sine råd. Den norske ekspertgruppen har derfor vurdert amerikanske data, og tatt med i beregningene den antatte underrapporteringen av tilfeller.

– Jeg er redd for at det vil være det samme som i Storbritannia. I begynnelsen rapporterte de om ingen, eller få tilfeller. Nå som de ser nøye etter, har det blitt flere hundre, sier Pottegård.

Hvorfor ikke her, men helt fint andre steder?

Å si nei til to vaksiner fordi de er for farlige, kan gi et signal til resten av verden. I BMJ-artikkelen om blodpropper har forfatterne en egen diskusjon som berører dette.

– Vi var opptatt av å beskrive hvordan vaksinen opptrer i den norske virkeligheten akkurat nå, forklarer seniorforsker Karlstad.

Tankegangen er at et land som har lite smittepress, slik det nå er i Norge, har et høyere skade-potensial fra vaksinen enn land med høyt smittepress. Det er størrelsen på skaden fra vaksinen målt mot skaden fra pandemien som er viktig.

– I vår studie har vi kun undersøkt risiko-siden, altså bivirkninger. Hvert land må gjøre avveining av både risiko og nytte i forhold til sin situasjon. De må blant annet se på hvor god kontroll de har på pandemien, tilgang til alternative vaksiner og potensielle bivirkninger. En slik avveining kan være ulik for Norge og for eksempel India akkurat nå, sier Karlstad.