Eksperter om vaksine: Noen få sykehjemspasienter døde tidligere enn ventet

Nesten 30.000 sykehjemsbeboere ble vaksinert frem til midten av februar i år. I samme periode mottok Legemiddelverket 100 meldinger om mulige fatale bivirkninger.

– Av de 100 innmeldte sakene, mener vi det er ganske sannsynlig at vaksineringen førte til at døden inntrådte noe tidligere enn den ellers ville ha gjort hos 10 sykehjemspasienter, sier professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller.

Han er en av fem eksperter som har gransket dødsfallene på oppdrag fra Statens legemiddelverk.

Skrøpelige pasienter

Ekspertutvalget har også kommet frem til at det er en mulig sammenheng mellom dødsfallene og vaksineringen for ytterligere 26 pasienter.

For 59 av tilfellene mener ekspertutvalget at det er usannsynlig at det er en sammenheng.

Ytterligere fem dødsfall er ikke klassifisert.

Wyller understreker at arbeidet med å granske dødsfallene har vært krevende, og forteller at det har vært veldig vanskelig å klassifisere dødsfallene.

– Dette var fryktelig skrøpelige pasienter som uansett hadde kort tid igjen å leve. Det å vurdere om de døde tidligere enn forventet som følge av vaksinen, viste seg å være forferdelig vanskelig.

Internasjonal oppmerksomhet

Legemiddelverket var tidlig ute med å rapportere om mulige bivirkninger etter de første dosene med koronavaksine, og da de første meldingene om dødsfall blant eldre og skrøpelige sykehjemspasienter ble offentliggjort, vakte det internasjonal oppmerksomhet.

Derfor bestemte Legemiddelverket allerede i februar at en ekstern gruppe geriatere skulle se nærmere på hendelsene for å få bedre innsikt i eventuelle årsakssammenhenger.

Hovedfunnene i rapporten, som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, viser at:

• For flertallet av sykehjemspasienter var det ingen åpenbar sammenheng mellom vaksinasjon og død
• Noen få pasienter med høy grad av skrøpelighet fikk vaksinebivirkninger som sannsynligvis akselererte en pågående dødsprosess

Vaksinerte 30.000

Fra 27. desember i fjor til midten av februar ble nesten 30.000 sykehjemspasienter vaksinert med mRNA-vaksiner i Norge. I løpet av denne perioden mottok Legemiddelverket 100 meldinger om mistenkte fatale bivirkninger etter vaksinering.

– Hvis vi antar at 10 eller kanskje 36 av disse dødsfallene var fremskyndet av vaksinen, er andelen uansett lav, sier Wyller.

Gjennomsnittsalderen for de 100 sykehjemspasientene var nærmere 88 år. Samtlige ble vurdert som svært skrøpelige, og hadde i utgangspunktet relativt kort tid igjen å leve.

Kan ha forkortet livet med uker

Wyller viser til et eksempel hvor en pasient med hjertesvikt og vann i lungene ble vaksinert.

Kvelden etter vaksineringen fikk pasienten typiske vaksinebivirkninger som litt feber og uvelhet som vel alle kan få. Kort tid senere døde pasienten.

– Døden kan ha vært et tilfeldig sammentreff i tid, men med såpass nær tidsrelasjon til vaksineringen, tenker vi at det er sannsynlig at en ellers mild vaksinebivirkning kan komplisere sykdomsbildet, sier Wyller.

Hvor mange dager eller uker kan livet ha blitt forkortet hos pasientene?

– Det blir veldig vanskelig å si noe om, for da måtte vi ha visst hvor mye lenger denne personen kunne ha levd ellers. Men vi snakker høyst sannsynlig om uker. I noen tilfeller noen måneder, sier Wyller.

– Riktig strategi

Det er Folkehelseinstituttet som står for vaksinestrategien i Norge. I vaksineplanen som ble lagt frem i desember i fjor ble det bestemt at beboere på sykehjem skulle få koronavaksinen først.

Bakgrunnen for beslutningen var at sykehjemsbeboere er svært utsatt for alvorlig sykdom eller død dersom de blir smittet med koronaviruset.

Var det riktig vurdering å vaksinere de skrøpeligste?

– I hovedsak tenker jeg vurderingen var riktig fordi utbrudd i sykehjem har vært så fryktelig dramatiske med høy dødelighet, sier Wyller.

Han påpeker også at sykehjemspasienter, hvorav de fleste har demens, ikke har kunnet ha besøk av pårørende på grunn av strenge smittevernrestriksjoner.

– Det å få lempet på disse restriksjonene er svært viktig, men vi var kanskje litt for ivrige de første ukene. Vi gikk litt for langt med å vaksinere absolutt alle. Noen av de aller skrøpeligste skulle kanskje ikke ha vært vaksinert.

I startfasen var det veldig få vaksiner tilgjengelig, kastet vi bort vaksiner?

– Det er i så fall veldig få. I prinsippet støtter jeg strategien som ble valgt, men sett i etterpåklokskapens lys, skulle noen få ikke ha blitt vaksinert, sier Wyller.

FHI justerte veilederen

Allerede 11. januar justerte FHI Vaksinasjonsveilederen. Der skrev de «For dem med aller mest alvorlig skrøpelighet, kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant»

• Les også: Anbefaler nøye vurdering før vaksinasjon av alvorlig skrøpelige personer

– Da vi så at meldingene kom inn for disse skrøpelige pasientene, mente vi det var viktig å minne om at man burde gjøre individuelle vurderinger, sier Sara Viksmoen Watle, overlege hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Det er FHI som har ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksiner i Norge.

Var man for ivrig med å vaksinere alle i starten?

– Det er veldig vanskelig å si i ettertid. Sykehjemsbeboere er en pasientgruppe som har høy risiko for å dø av covid-19 hvis de blir smittet. Det å dø av covid-19 er en fæl måte å dø på. Samtidig vet vi at de har god effekt av vaksinen, og at de har tålt den veldig godt.

Var vaksinasjonsstrategien riktig fra starten av?

– Ja, vi mener det.

To saker hos NPE

NRK har vært i kontakt med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i forbindelse med mulige fatale bivirkninger etter vaksinasjon i tidsrommet 27. desember 2020 frem til 15. februar.

Til nå har NPE fått inn to saker fra januar hvor vaksinerte pasienter døde. Per nå er det ikke fastslått om det er noen sammenheng mellom vaksinering og dødsfall i disse to sakene.