Når myndighetene skal sjekke unge asylsøkeres alder, tar man røntgenbilder av hender og tenner. Men måten bildene analyseres på i dag gjør at man kan bomme med så mye som to til tre år, ifølge Oslo universitetssykehus (OUS).
Sykehuset har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gått gjennom internasjonal forskning på metodene, men har funnet få studier som de mener holder mål.
– Vi har ikke klart å finne ut av hvilket vitenskapelig grunnlag som gjeldende praksis har vært basert på, sier Truls Simensen ved OUS til NRK.
Omvendt metode
OMSTRIDT: Norske myndigheter bruker røntgenbilder av hender for å fastslå asylsøkeres alder.
Foto: Nedim Dizdarevic / NRKOUS anbefaler Utlendingsdirektoratet (UDI) å fortsette å ta røntgenbilder av hendene til unge asylsøkere, men vente med å analysere dem til sykehuset har utviklet en ny metode. Den skal være klar om tre måneder.
UDI sier de ikke har fått satt seg inn i rapportene fra sykehuset, og derfor ikke kan kommentere saken før torsdag.
De siste årene har UDI gjennomført mellom 1500 og 1800 alderstester av asylsøkere. Så langt i år har 36 asylsøkere blitt testet.
Disse testene er utført med en metode som ifølge Simonsen ikke er utviklet for å slå fast alder, men for å vurdere hvor modent skjelettet til en person med kjent alder er.
– Vi bruker metoden motsatt vei: Vi kjenner ikke alderen, men vi leser av røntgenbildet og tolker det for å estimere en alder. For å gjøre det trengs det nye tabeller, som viser i hvilket aldersspenn personer med tilsvarende røntgenbilder har, forklarer Simensen.
Trappet opp
Enslige asylsøkere under 18 år har spesielle rettigheter i asylprosessen, og UDI mener enkelte lyver på seg en lav alder.
Røntgenundersøkelsene har siden 2008 blitt brukt for å undersøke om mindreårige asylsøkere faktisk er under 18 år gamle. Praksisen har siden blitt trappet opp til å gjelde alle enslige mindreårige som ikke kan dokumentere alderen sin.
Den nye metoden vil ikke kunne slå fast en eksakt alder, men skal kunne slå fast et aldersspenn, ifølge Simensen.
– Nøyaktig vil man aldri få det. Det som er viktig for oss, er å uttrykke usikkerheten på en god måte som har hold i vitenskapelige publikasjoner og som kan etterprøves. Hvis jeg skal gi en antydning ligger usikkerheten på opptil seks års intervall, sier han.
OUS sier de vil forske mer på nye DNA-metoder for å bedre fastslå asylsøkeres alder i fremtiden. Slike metoder har ifølge sykehuset vist lovende resultater.
Avventer kommentar
Statssekretær i Justisdepartementet Torkil Åmland (Frp) sier de vil avvente UDIs gjennomgang og vurdering før de kommenterer innholdet og anbefalingene i rapportene nærmere.
I en e-post til NRK understreker han likevel at medisinske aldersundersøkelser er et viktig og nødvendig verktøy for utlendingsforvaltningen som ett av flere momenter der det er tvil om en asylsøkers alder.
– Også andre land, som Sverige og Danmark, bruker derfor medisinske aldersundersøkelser. Vi er derfor svært opptatt av å finne en god vei videre. Grunnen til at Sverige nylig har innført aldersundersøkelser er nettopp fordi de har hatt en rekke hendelser hvor menn i ulike aldre utgir seg for å være barn for å få opphold. Dette går først og fremst ut over dem som faktisk er barn og trenger oppfølging, skriver Åmland.
