– Vi har gjort en vurdering som både har faglige og etiske elementer i seg og samlet sett kom vi frem til at vi valgte å ikke levere inn et anbud på alderstesting, sier prorektor ved UiO, Ragnhild Hennum, til NRK.
UiO og tannleger ved Institutt for klinisk odontologi har hatt i oppdrag å vurdere om tennene på asylsøkere viser at de er mindreårige, eller ei.
Utsatt for kritikk
De fleste enslige mindreårige asylsøkerne får innvilget asyl i Norge, men når UDI er i tvil tilbyr de alderstester.
Tanntestene er, i tillegg til røntgenundersøkelse av håndrot, det medisinske grunnlaget som brukes for å bestemme alderen på asylsøkere. Håndrotsundersøkelsene utføres av Unilab.
Begge metodene har vært utsatt for kritikk, og i fjor sommer sa Folkehelseinstituttet at dagens alderstesting av asylsøkere ikke er tilstrekkelig vitenskaplig basert.
– Innholdet i avtalen er endret
Det var Universitas som i dag skrev at UiO fra og med april ikke lenger ønsker å utføre tanntester, og at etikk er en viktig grunn til det.
– Diskusjonene har primært gått ut på om metodene er sikre nok. I tillegg har spørsmålet om å gjennomføre medisinske undersøkelser uten at det egentlig har et medisinsk formål også vært inne i diskusjonen, sier Hennum til NRK.
Prorektor ved UIO, Ragnhild Hennum, sier at etikk var en av grunnene til at universitetet ikke lenger vil ha oppdraget med alderstesting av asylsøkernes tenner.
Foto: Terje Heiestad / UIOHun forklarer at det faglige innholdet i testingen dessuten ble noe endret. Også dette er en del av begrunnelsen for at UiO ikke ønsker å forlenge avtalen med UDI, og derfor ikke tok del i anbudskonkurransen om oppdraget.
Det var det heller ingen andre som gjorde.
Derfor er det fra neste måned kun håndrotsrøntgen som legges til grunn for den medisinske vurderingen av en asylsøkers alder.
Kunnskapsoppsummering
– Det at vi nå bare har ett medisinsk element i vår saksbehandling betyr at vi må legge mindre vekt på den dimensjonen, og at vi i større grad må basere oss på den informasjonen vi innhenter på annet vis om asylsøkeren, sier fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Bærvahr.
Han forklarer at øvrig informasjon kan være «dokumenter, UDIs vurdering av asylsøkerens alder, eller inntrykket vedkommende gir om sin livshistorie i det forholdsvis omfattende intervjuet vi har med asylsøkerne».
Bærvahr sier at Oslo universitetssykehus ved avdeling for rettsmedisinske fag har hatt det nasjonale ansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene siden 2016.
– De jobber nå med en kunnskapsoppsummering av de metodene som har vært brukt så langt, og ser også på andre metoder som eventuelt kan tas i bruk, sier Bærvahr.
