Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje

Oljefondet hadde dialog om hvitvasking med 34 banker i perioden 2018–2019. Eksperter er positive til at Oljefondet er i dialog med selskapene de har eierandeler i.

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og oljefondsjef Nicolai Tangen

HAR EIERANDELER: Oljefondet har eierandeler i en rekke av bankene som er omtalt i den såkalte Fincen-lekkasjen. Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og oljefondssjef Nicolai Tangen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ifølge Oljefondets egen oversikt, har fondet eierandeler i flere banker som er nevnt i avsløringene til den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og Buzzfeed News.

Fem av de største bankene i USA har bistått suspekte kunder med å flytte enorme summer på tvers av landegrenser. Dette har de gjort til tross for at de tidligere er bøtelagt for ikke å ha gjort nok i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, skriver Aftenposten.

I Oljefondets rapport for ansvarlig forvaltning fra 2019, står det at fondet innledet dialog med 14 banker «som på grunn av sine produkter og tjenester kan bli misbrukt til hvitvasking i enkelte land».

Oljefondet vil ikke svare på hvilke banker de har innledet dialog med, men sier det er snakk om store, internasjonale banker.

Snakk om store, internasjonale banker

– Vi innledet dialog med bankene fordi de har virksomhet som kan bli misbrukt til hvitvasking, og ikke fordi vi hadde noen som helst mistanke om hvitvasking, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i en e-post til NRK.

– I forventningene om antikorrupsjon som ble oppdatert i fjor, tydeliggjorde vi at selskaper som er utsatt for hvitvaskingsrisiko, burde ha interne retningslinjer og prosedyrer for å unngå hvitvasking. Dette gjelder spesielt selskaper i finansbransjen, legger han til.

Sevang forteller at fondet i perioden 2018–2019 tok opp risiko for hvitvasking i 57 møter med 34 forskjellige banker.

Ansiktsbilde av Thomas Sevang

INVESTERT I BANKER: Kommunikasjonssjef i Oljefondet Thomas Sevang sier fondet har innledet dialog med store, internasjonale banker om hvitvasking.

Foto: Pressebilde / NBIM

Han vil ikke uttale seg om enkeltselskaper, men nevner at fondet har fulgt opp Swedbank og Danske Bank etter tidligere påstander om hvitvasking i bankene.

– Hva gjør Oljefondet når dere oppdager at bankene dere har investert i ikke er gode nok på å følge opp hvitvasking?

– Vi arbeider med utgangspunkt i klare forventninger og tar opp hendelser der vi blir klar over dem. Vi har for eksempel fulgt opp Swedbank og Danske Bank i flere møter med selskapene. Ellers overvåker vi porteføljen løpende, og har årlig flere tusen møter med selskapene fondet er investert, sier Sevang.

Dialog med Swedbank og Danske Bank tidligere

I Swedbank har Oljefondet investert 4,25 milliarder kroner, tilsvarende en eierandel på 2,87 prosent. I Danske Bank har fondet 3,68 milliarder kroner, og har en eierandel på 3 prosent.

Begge bankene har vært i hardt vær uavhengig av Fincen-lekkasjen som ble offentliggjort søndag.

I mars straffet det svenske Finanstilsynet Swedbank for å ha gjort alvorlige feil i sitt arbeid med å hindre hvitvaskingsrisiko i sin baltiske virksomhet, skrev Dagens Næringsliv den gangen.

– Swedbank har feilet i å opprettholde tilliten til kunder, eiere og samfunnet. Dette er trøblete og veldig alvorlig, svarte toppsjef Jens Henriksson i Swedbank.

Det er ikke lekket dokumenter om Swedbank i Fincen-lekkasjen.

Ny avsløring om Danske Bank

Danske Bank fikk kritikk av Finanstilsynet for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven i sommer, ifølge E24.

I Fincen-lekkasjen knyttes Danske Bank sin estiske filial til hvitvasking av penger for organiserte kriminelle, narkotikasmuglere og terrororganisasjoner, ifølge Danmarks Radio.

– Som vi har sagt tidligere er det klart at vi aldri burde hatt porteføljen til non-resident kunder. Det er også klart at vi har vært for langsomme til å erkjenne omfanget av problemet og stenge porteføljen, svarer Danske Bank i saken til Danmarks Radio.

Sevang vil ikke si om Oljefondet kommer til å begynne ny dialog med flere banker i kjølvannet av søndagens avsløringer.

– Det budskapet der betyr jo at de som aksjonær ser det som viktig at der de plasserer penger skal det ikke foregå kriminell virksomhet, der skal det være tiltak mot hvitvasking, sier Jon Petter Rui til NRK.

Omdømme er viktig for Oljefondet

Rui er jusprofessor ved UiT. Han sier det er interessant at Oljefondet sier det har innledet dialog med fjorten av bankene i sin portefølje.

– Det er interessant fordi alt har en årsak – hva er årsaken til at de innleder en sånn dialog? Det er nok for å ivareta ryktet og et godt omdømme for fondet, sier Rui.

Han forteller at omdømme er viktig for et fond som Oljefondet, og at det kan få konsekvenser dersom det viser seg at fondet investerer i virksomheter som bevisst eller ubevisst har tilknytning til kriminell virksomhet.

– Hvis omdømmet faller vil det skade pengene våre. Dersom statens pensjonsfond får rykte på seg for å investere i for eksempel våpenhandel eller kriminell virksomhet, ​vil det gå ut over fondets omdømme, noe som igjen vil gå ut over eierne, som er hver og en av oss, sier Rui.

– Bra de bruker det som en kanal

NHH-professor Tina Søreide er positiv til at Oljefondet har dialog med banker om etterlevelse av hvitvaskingslovene som finnes både i Norge og internasjonalt.

Hun sier at Oljefondet er i posisjon til å kreve etterlevelse:

– Den dialogen kan ha en del påvirkning på store internasjonale aktører, og det er bra at de bruker den muligheten de har til å påvirke, sier Søreide til NRK.

Fincen-lekkasjen skal vise at de største bankene i USA:

  • Godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er.
  • Bruker flere år på å oppdage at betalinger hadde alle klassiske tegn på hvitvasking.
  • Bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger