Hopp til innhold

Økonomer mener politikerne bløffer om renten overfor fattige

Flere økonomer mener regjeringen kunne bladd opp stort til folk med dårlig råd uten at renten hadde økt.

Pressekonferanse om enighet i forhandlingene om statsbudsjett 2023


Fra venstre: SV-leder Audun Lysbakken, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

«Det ville vært ekstra urettferdig å bruke penger som gjør at inflasjonen øker.»

Det sa Arbeiderpartiets Frode Jacobsen til folk med dårlig råd i Debatten i forrige uke. Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier han har holdt igjen pengebruken av hensyn til rente og prisvekst.

Forklaringen er blitt gjentatt i vinter om på hvorfor regjeringen ikke har mer å gi enn 333 kroner ekstra i måneden til enslige minstepensjonister, eller at uføre på minste sats får 3000 kroner i en ekstra utbetaling.

Men regjeringens budskap om at renten vil øke om de fattige får mer hjelp, mener flere økonomer NRK har snakket med er en bløff:

– Slike påstander er i beste fall misforstått, sier økonomiprofessor Magne Mogstad ved University of Chicago.

– Grunnen til at regjeringen ikke har gitt penger til fattige er at de ikke har prioritert det, sier postdoktor i økonomi, Martin Blomhoff Holm, ved Universitetet i Oslo.

Den påstanden reagerer statssekretær i Finansdepartementet, Lars Erik Bartnes (Sp), på.

– Det er helt feil at regjeringen ikke prioriterer de som nå sliter økonomisk. De pengene vi bruker i statsbudsjettet, bruker vi godt.

Lars Erik Bartnes, statssekretær i Samferdselsdepartementet

Lars Erik Bartnes (Sp), statssekretær i Finansdepartementet, mener regjeringen har prioritert de som sliter økonomisk.

Foto: Magnus Brenna-Lund / NRK

Bartnes viser til en rekke tiltak regjeringen har kommet med.

– De som har minst få økt bostøtte, enslige forsørgere med lav inntekt får et løft, det gis skattelette for vanlige folk og minstepensjonistene løftes. I tillegg har vi en strømstøtte som dekker mye av de økte strømkostnadene.

– Kan bruke mye mer enn i dag

Holms fagfelt dreier seg om hva som påvirker prisene og renten i samfunnet.

Han understreker at hva staten bruker av penger påvirker økonomien i Norge og etter hvert prisene, men at man må bruke veldig mye penger for at det skal ha en merkbar effekt.

– Rundt regnet så vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Holm.

Til sammenligning er den årlige inflasjonen 7,5 prosent, og målet til Norges Bank er å sette opp renten slik at økonomien kjølner og prisveksten faller til 2 prosent.

– Så regjeringen kan bruke penger på fattige uten å sette i gang et rentesjokk?

– De kan det, ja. De kan både bruke mer og de kan omprioritere.

Magne Mogstad

Økonomiprofessor Magne Mogstad.

Foto: Chicago University

Mogstad er også enig i at selv betydelig økning i pengebruk knapt vil bety noe for inflasjon og rentesettingen.

– Det er også svaret om man benytter modellene som Finansdepartementet bruker til å anslå disse effektene. Dette vet Vedum, eller i alle fall så bør han vite det.

Les også: Her er Vedums skjulte milliardkutt

Cristofer og Maria på Siggerud - Statsbudsjett
Cristofer og Maria på Siggerud - Statsbudsjett

– Altfor rigid

Holm får støtte av sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, som sier han er irritert over hva politikerne forteller i debatten til nordmenn.

– For det første er effekten på inflasjon forsvinnende liten. Man er altfor rigid i dagens situasjon med høy prisvekst og stigende rente. Man er ekstremt redd for å øke inflasjonen og renten ytterligere noe. Da må man se den negative effekten det har opp mot den positive effekten for dem som sitter nederst ved bordet, sier han til NRK.

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Foto: Handelsbanken

Holm og Hov er samstemte om at folk med dårlig råd virkelig har det tøft når prisene ikke har steget mer siden 80-tallet, og kan trenge ekstra hjelp.

– Jeg tror fort det kan være en stor gevinst for de som er mest utsatt, og prisen for oss alle andre blir kanskje litt høyere inflasjon og litt høyere rente, og det er gitt at Norges Bank skal respondere. Min kritikk er at dette blir altfor stivbeint retorikk i dagens situasjon, sier Gonsholt Hov.

Les også: Frykter økt fattigdom i kommunene: – Jeg håper regjeringen ser hvor viktig dette er

Jan Oddvar Skisland
Jan Oddvar Skisland

Leier bolig

Om regjeringen skulle ha rett i at renten kan øke, vil det uansett gå utover folk som har lån eller penger på sparekonto. Brorparten i lavinntekt i Norge leier bolig, ifølge SSB.

– Kostnaden av høyere renter faller på folk med høye renteutgifter. Det er et annet segment av befolkningen. De med høyest lån i Norge er i gjennomsnitt yngre husholdninger med høy utdanning, sier Holm.

Regjeringen har på sin side argumentert for at mer pengebruk vil gi økt inflasjon, og at høyere priser rammer folk med dårlig råd mest.

– Det aller viktigste i budsjettet er å skape mest mulig trygghet for folks økonomi og arbeidsplasser, ved å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Da må vi holde igjen på oljepengebruken. Får vi ikke kontroll på den høye prisveksten, rammes de med lavest inntekt hardest, sier statssekretær Bartnes i Finansdepartementet.

Dette stemmer ikke, ifølge Mogstad.

Les også: Dette er statsbudsjettet regjeringspartiene og SV er blitt enige om

Budsjettkameratene
Budsjettkameratene

– Argumentasjonen blir enda latterligere når Vedum hevder at overføringer til fattige vil føre til at de fattige får det verre fordi inflasjonen går opp. Direkteeffekten på deres kjøpekraft av økte overføringer er naturligvis langt større enn eventuelle effekter på inflasjonen og rentesetting, sier han.

Holm mener litt økte priser nærmest har ingen effekt for folk med dårligst råd.

– For det første vil ikke økt pengebruk føre til at prisene øker mye. For det andre har de lite lån slik at renten er mindre viktig. For disse husholdningene er pengene de kunne fått i ekstra overføringer svært verdifulle, sier Holm.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger