Øyvind (49) ga etter for presset – flere får første koronavaksine

I Nyhetsmorgen tirsdag morgen sier Camilla Stoltenberg at det gjennom forrige uke har vært en dobling i antall mennesker som tar første vaksinestikk mot korona. Det vil si fra cirka 1000 per dag til 2000.

Samtidig er det fortsatt om lag 400.000 uvaksinerte voksne i Norge. Stoltenberg sier hun fortsatt håper at tallet på mennesker som tar første vaksinedose skal øke.

– Der er det mange som treng vaksine fort, og i tillegg så er det veldig mange nå som får tredje dose, sier Stoltenberg.

– Viktigere å bidra

En av de som har tatt første vaksinedose nylig, er Øyvind Bjordal (49). Han har også stått fram med historien sin i Bergens Tidende, der han fortalte om at presset om å vaksinere seg til slutt ble for stort.

Bjordal sier til NRK at han ikke lenger følte han hadde et reelt valg om å ikke ta vaksinen.

– Dette er ikke tiden for å insistere på mine egne individuelle rettigheter. Selv hadde jeg foretrukket å vite mer om vaksinen før jeg tok den, men nå er det viktigere å bidra til at samfunnet kan åpne opp igjen.

– En solidaritetshandling der du satte dine egne interesser til side?

– Ja, selv om jeg er skeptisk til vaksinen er jeg like lei som alle andre. Nå må vi ha et felles løft slik at alle kan være sammen igjen.

Endret testmønster

Det siste døgnet er det registrert 4.041 koronasmittede i Norge. Det er 823 færre enn samme dag i forrige uke. Smittetrenden den siste uken er svakt synkende.

På spørsmål på NRK Nyhetsmorgen om dette gir grunn til optimisme, svarer FHI-direktør Camilla Stoltenberg:

– Dét vil jeg være forsiktig med.

Stoltenberg sier hun tror de synkende smittetallene kan skyldes endret testmønster den siste tiden.

– Det er fint at tallene synker hvis det er reelt og skyldes at tiltakene virker. Det kan hende at enten hele eller deler av det skyldes det, men det kan også være at folk tester seg på en litt annen måte – at færre tester seg først og fremst.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier imidlertid til VG at de nye tiltakene trolig har bidratt til en utflating av koronasmitten og antall innleggelser etter flere kraftige hopp i forrige uke.

Saktere enn antatt

En annen ting Stoltenberg peker på som mulig årsak til de lavere smittetallene er at omikronvarianten ikke har blitt dominerende fullt så raskt som fryktet.

– Det kan hende tiltakene virker og det er en avflating, mulig nedgang, for deltavarianten, men at omikronvarianten ikke har tatt av enda. Vi håper at den ikke skal komme så raskt som vi først antok fordi tiltakene er iverksatt, men sikre på det kan vi ikke være.

– Vi hørte i går at det er den dominerende varianten i USA nå?

– Ja, det har gått veldig fort og vi regner med at det vil gå fort også hos oss, selv om vi har iverksatt tiltak.

Annerledes jul

Årets jul blir som i fjor – annerledes enn den pandemifrie. FHI-direktøren oppfordrer folk til å ta smitteverntiltakene på alvor. Det er lov med maks 10 gjester i private hjem, med unntak av en dag i høytiden da man kan ha opp til 20.

– Hvor bokstavelig skal man tolke reglene for antall personer? Er det sånn at onkel Even ikke får være med fordi han er nummer 11?

– Det viktigste med det rådet er at man skal begrense antallet man ser og begrense antallet nærkontakter. Da snakker vi om å tenke nøye gjennom hvor mange man ser til sammen. De tallene er en veileder for de tilfellene man avviker fra det, hvor man tillater seg noe mer. Man får lov til å bare være fem.

På spørsmål fra programleder om hvorvidt tiltakene innført 15. desember vil vare lengre enn de fire ukene foreløpig satt, er Stoltenberg igjen forsiktig.

– Jeg har dårlig erfaring med å si hva som er sannsynlig og litt bedre erfaring med å se de ulike scenarioene. Et scenario er at tiltakene virker, omikron ikke så alvorlig som fryktet og at vi ser en god effekt av vaksinen. Det siste er spesielt viktig.