Hopp til innhold

OECD: Urolig for økende sykefravær – kaller sykelønnen «svært sjenerøs»

OECD setter det høye sykefraværet i sammenheng med en «svært sjenerøs» sykelønnsordning. De er urolig for Norges utgifter til syke og uføre.

en kvinne går inni et apotek

OECD kaller den norske sykelønnsordningen for svært sjenerøs.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

I dag la OECD fram sin «helsesjekk» av Norge. De er opptatt av det demografiske skiftet som venter Norge med flere eldre. Det vil koste staten mer i pensjon og helse.

Men akkurat nå skaper økningen i sykefravær uro. Langtidsfraværet koster ikke bare mye penger, men øker også risikoen for at folk faller ut av arbeidslivet.

Nordmenn ikke sykere enn andre

OECD mener det økende og høye sykefraværet i Norge og andelen som mottar uføretrygd, er et problem for statskassen:

  • Norge bruker 22 prosent av det offentlige forbruket på sykelønn og uføretrygd, ifølge OECD.
  • Det utgjør 8 prosent, målt mot verdiskapningen (bruttonasjonalproduktet). Det er mer enn noe annet OECD-land.

OECD mener sykefraværet ikke skyldes at nordmenn er sykere enn i andre land, men mener det kan handle om politikk og innretning av ordningene.

De viser spesielt til et høyt tall for lengre sykemeldinger.

Trygve Slagsvold Vedum sier rapporten er en viktig påminnelse.

– Vi må være enda mer opptatt av å få ned sykefraværet og sørge for at færrest mulig går på uføretrygd. For vi lever jo av hverandres arbeid.

Vedum sier det ikke vil komme et kutt i trygdeordningene etter denne rapporten.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier det er viktig med en sikkerhet for de som er syke.

Foto: Ragnhild Vartdal

«Svært sjenerøs»

De kaller sykepengeordningen «svært sjenerøs», fordi ansatte får 100 prosent kompensasjon for lønnen mens de er syke.

På statsministerens halvårlige pressekonferanse tirsdag, åpnet Støre for endringer i sykelønnsordningen, men avviste kutt i ytelsene.

Les også Støre åpner for endringer i sykelønna

Jonas Gaht Støre

Nå anbefaler OECD at Norge gjennomfører reformer.

Det pekes på at Norge bruker mye penger på stønader, og at tidligere politiske planer om å få ned andelen syke og uføre, har hatt liten effekt.

– Syke- og uføretrygdreformer har hatt begrenset gjennomslag, skriver organisasjonen.

Bekymret for de unge

OECD er spesielt opptatt av en sterk økning i unge som er syke eller uføre, og anbefaler strengere krav for å få innvilget uføretrygd for unge.

Les også Stor økning i sykmeldinger for psykiske lidelser – verst blant unge

HR-direktør i Meste grønn Rita Bondeson Børke foran blomster.

– Vi vet at jo lenger unge personer er ute av arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme tilbake i arbeid. Det har store negative konsekvenser på lang sikt.

Det sier direktør for landrapporter i OECD økonomiavdeling Luiz de Mello.

Mello understreker betydning av at man vet at de som mottar støtteordninger, faktisk trenger det.

Videre er Norge dårligere enn andre land til å få personer med funksjonsnedsettelser inn i arbeid, skriver de.

Les også Her er det nesten ikke født barn de siste årene

Ida Skarsten sammen med sønnen Andor.

I 2023 var uføretrygd den neste største ytelsen med 116 milliarder kroner. Dette var en økning på 7 prosent fra året før, opplyser Nav.

I år forventer Nav at uføretrygden vil øke til 125 milliarder, mens sykelønnen er ventet å koste 62 milliarder kroner.

Rotevatn, Sveinung

Venstre etterspør en reform av sykelønnsordningen, sier Sveinung Rotevatn.

Foto: William Jobling / NRK

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn kaller dette et viktig innspill fra et tungt fagmiljø, som ser Norge utenfra.

Norge har verdens høyeste sykefravær og det henger naturligvis sammen med ordningene.

Stiller spørsmål ved legeordningen

OECD stiller også spørsmål ved at én lege vurderer uføretrygd:

– Siden den medisinske vurderingen ofte foretas av skadelidtes egen lege, blir det mange som blir tatt opp i ordningen.

De følger opp med å anbefale en reform:

– Medisinsk vurdering er fortsatt hovedsakelig utført av skadelidtes egen fastlege, noe som gjør systemet sårbart for vurderinger til fordel for søkeren, skriver OECD.

Les også 46.400 nordmenn på minstesats: – Dødsflaut at regjeringen ikke tar mer tak 

Line Johnsen Angelsen

Det fremgår av rapporten at av dem som søker om uføretrygd, får hele 90 prosent dette innvilget.

Til sammenligning innvilger Østerrike uføretrygd til kun 43 prosent av søkerne.

Mindre vekst i økonomien

Generelt er OECD bekymret for at norsk økonomi vokser saktere, og at produktivitetsveksten over tid har vært lav.

– Veksten i økonomien har avtatt. Inflasjonen er fortsatt høy, men anslås å avta ytterligere, skriver OECD.

De anslår at prisveksten vil avta ytterligere før den går opp igjen.

OECD mener også at det er en svakhet i finanspolitikken at budsjettene legges for ett år om gangen. Og det planlegges ikke for hvordan utgifter skal dekkes over tid.

Spår sterkere økonomisk vekst

På tross av dette ser OECD positivt på Norges økonomiske fremtid. De spår en tiltakende økonomisk vekst i år og neste år.

– BNP-veksten vil øke fra 0,5 prosent i 2023 til 1,2 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025, skriver OECD.

Direktør for landrapporter i OECD økonomiavdeling Luiz de Mello sier anbefalingene må tas som en oppmuntring til å gjøre det enda bedre.

– Jeg sier alltid til mine kollegaer i OECD at det er utrolig vanskelig å jobbe med Norge. Fordi det er veldig vanskelig å finne områder der vi kan kritisere dere uten å arbeide hardt, skryter han innledningsvis.

AKTUELT NÅ