I april kom et «uvanlig» prishopp på mat.
Prisen for mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra mars til april, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Spesielt sjokolade, brus, kaffe og sitrusfrukter hoppet i pris. Matprisene er nå 6,8 prosent høyere enn de var for ett år siden.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Tror det er midlertidig
Men ikke la deg skremme av prisveksten hittil i år.
Iallfall ifølge matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse. Han peker på at prisstigningen i april må sees i sammenheng med at matprisene gikk ned i februar og mars.
– Vi kan komme på en prisstigning på 4 prosent på årsbasis. Nå ligger vi høyere, men jeg tror det er midlertidig, sier han til NRK.
Han mener likevel at dagligvarehandelen det siste året har økt prisene mer enn det som kan begrunnes i prisøkningen på innkjøp og import.
Men på lang sikt ser tallene annerledes ut. Dette gir grunn for optimisme.
– Da har dagligvarehandelens prisøkning vært mer moderat. Jeg tror vi skal tilbake dit, sånn at dagligvarehandelen roer seg litt ned når det gjelder prisøkning.
Pettersen mener altså man ikke skal la seg skremme for mye av prisstigningen forrige måned.
Ivar Pettersen tror den kraftige prisveksten på matvarer er midlertidig.
Foto: Magnus Skatvedt IversenBak analysen hans ligger tre faktorer: lønnsutviklingen, jordbruksoppgjøret og de internasjonale prisene.
Prisveksten totalt dempes
Den årlige prisveksten i samfunnet har dempet seg til 3,6 prosent i april, men matprisene bidrar altså til at prisveksten ikke faller raskere.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Foto: Martin Fønnebø / NRKSjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ser også tydelige spor i tallene etter priskrigen på mat i påsken.
– Etter en kraftig tilbudsaktivitet i mars, spratt prisene på mat og drikke opp igjen i april. Det begrenset ned videre nedgangen, sier hun til NRK.
Ser rentekutt i desember
Norges Bank har et mål om at prisene i samfunnet ikke skal stige raskere enn rundt 2 prosent i året.
I mars falt den årlige prisveksten mer enn sentralbanken hadde regnet med. Da mente enkelte økonomer at et rentekutt kunne komme i september.
Fredag viser det seg at priskrigen på mat kan ha bidratt til å dra ned den generelle prisveksten midlertidig.
– Fallet i inflasjonen har ikke vært mye større enn Norges Bank har trodd. Derfor peker dette for at et rentekutt kan komme i desember istedenfor i september, sier Haugland.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank mener tallene gir en gråværsdag for alle som trodde prisveksten var på vei ned enda raskere.
– Dette er en skikkelig nedtur. Vi hadde jo ventet inflasjonen skulle avta mer. Det går i riktig retning, men det går i museskritt, der vi hadde trengt noen lange steg, sier han.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån