Nye regler kan gi større boliglån

I midten av juni varslet finansminister Siv Jensen at reglene for å få boliglån ikke ble myket opp i særlig grad. Den nye boliglånsforskriften minnet derfor mistenkelig om den gamle. Bortsett fra på ett punkt:

– Det er jo sånn at den nye forskriften er tydelig på at bankene kan ta såkalte dokumenterte og stabile, skattefrie inntekter med i regnestykket når de gir lån, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB til NRK.

Nyheim sikter til kravet om at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger årsinntekten din. Kravet består, men hva man skal regne som inntekt (og gange med fem) utvides.

I den nye forskriften som trådte i kraft 1. juli heter det nemlig:

Det er den siste setningen som kan få betydning for deg som leier ut bolig.

Leieinntekter teller med

«Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.

Nyheim i DNB mener dette kan utgjøre en forskjell for dem som stanger i fem-ganger-inntekts-taket.

– I områder med mye press og høye boligpriser vil dette, alt annet likt, telle positivt, sier han.

Følgende regneeksempel kan illustrere effekten:

• Årsinntekt: 500.000 kr
• Årlige leieinntekter: 100.000 kr

Med de gamle reglene kunne du i utgangspunktet låne 2.5 millioner kroner. Med de nye reglene øker maksbeløpet til 3 millioner kroner.

Leieinntektene må imidlertid regnes som stabile over tid. Det kan for eksempel handle om å kjøpe en leilighet der man overtar et eksisterende leieforhold, eller leieinntekter man får fra en sekundærbolig man eier.

– Hva som regnes som stabilt og dokumenterbart vil være en individuell vurdering fra sak til sak, sier Nyheim.

– Kan bli lettere å kjøpe større

Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge trekker fram at for dem som skal inn på boligmarkedet, kan regelendringen gjøre at det blir lettere å kjøpe en treroms (der man leier ut ett rom) enn en toroms.

– Dette kan for enkelte være den inngangsbilletten de trenger for å komme inn på markedet, sier Dreyer til NRK.

Han mener leieinntekter også kan gjøre det lettere for foreldre å bidra til barnas boligkjøp.

– I en ellers stram forskrift er dette en mindre lemping og kan bidra positivt, sier han.