Politikerne stemte ned rusreformen – nå letter Høyesterett på narkoreglene

Riksadvokaten kom onsdag med nye retningslinjer for arbeid med narkotikasaker.

Her slås det fast at rusavhengige ikke skal stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk.

Rusavhengige skal heller ikke straffeforfølges for å ha narkotika til eget bruk. Det betyr at politiet heller ikke uten videre kan etterforske hvem de har kjøpt stoffet av.

Høyesterett har avklart at det gjelder inntil 5 gram heroin, amfetamin eller kokain.

Videre bør narkotika til egen bruk som «i beskjeden grad» overstiger denne grensen, kun lede til en kort betinget fengselsstraff.

Inntil det dobbelte er å anse som en beskjeden overskridelse, skriver Riksadvokaten. Altså inntil 10 gram.

Overstyrer politikerne

– Domstolen gjør nå de helt nødvendige endringene Stortinget ikke klarte i fjor, kommenterer Marius Dietrichson i Advokatforeningen.

I 2021 la Solberg-regjeringen frem et forslag om rusreform. Ap, Sp og Frp stemte mot forslaget, og reformen fikk ikke flertall.

Leder for Felles påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand, sier dommene og de nye retningslinjene vil føre til endringer for politiet. Nøyaktig hvilke, er for tidlig å si.

– Avgjørelsene fra Høyesterett og Riksadvokatens retningslinjer innebærer en endring i politiets arbeid med narkotika. Påtalemyndigheten skal ikke lenger straffe rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av mindre doser narkotika og politiet skal nøye vurdere om det skal opprettes straffesak i disse tilfellene, sier Sand.

En av utfordringene kan ligge i hvordan politiet skal skille mellom hvem som er rusavhengige og ikke. Rusavhengighet vil kunne begrense hvilke etterforskningsskritt politiet kan gjennomføre.

«Ved holdepunkter som tilsier rusavhengighet, skal tvil komme den mistenkte til gode», skriver Riksadvokaten i brevet som er sendt ut til politidistriktene.

– Både Riksadvokaten og Høyesterett peker også på endringene i straffverdighet for de som ikke regnes som rusavhengige. Dette er tydelige signaler som vil få betydning for politiets arbeid fremover, sier Sand.

Høyre: – De facto avkriminalisert

Sveinung Stensland (H) mener vi nå får en mer liberal narkotikapolitikk enn vi ville fått med rusreformen.

– Sånn som sakens stilling er nå så er det de facto avkriminalisert besittelse og bruk av små mengder narkotika uten at vi har fått gjennomført rusreformen som har hele tiltakspakken rundt det.

I rusreformen var det lagt opp til at du skulle møte et hjelpeapparat hvis du ble tatt med narkotika.

– 10 gram, er ikke det ganske mye?

– Jo, det er ganske mye.

Stensland mener de som blokkerte for rusreformen nå får et stort ansvar.

– Fordi nå har man tatt vekk muligheten til politiet til å følge opp, og en har tatt vekk muligheten til å gi hjelp til de som trenger hjelp.

Regjeringen jobber mot egen reform

– Høyre-regjeringen la ikke fram noen ferdig rusreform, mener justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Maria Aasen-Svensrud.

– Det som er viktig for oss er en ruspolitikk som forebygger og at syke mennesker skal få hjelp.

– Blir det vanskeligere å bekjempe narkotikakriminalitet med disse retningslinjene?

– Jeg forstår den bekymringen og dette er noe Arbeiderpartiet også har vært opptatt av. Det er viktig for oss at arbeidet med forebygging og bekjempelse av narkokriminalitet ikke svekkes. Vi vil lytte til politiet og berørte etater i det videre arbeidet med vår egen rusreform, sier Aasen-Svensrud.

– Jeg er imidlertid ikke klar til å konkludere på at dette er en liberalisering i forhold til Høyres opprinnelige forslag, slik Stensland ser ut til å gjøre.

– Ironisk

– Som jurist tenker jeg dette kommer til å bli ekstremt komplisert å håndheve. Det legger en masse vanskelige vurderinger på politi ute i felt.

Det sier fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust.

Resultatet blir at politiet blir tilbakeholdne på å opprette saker, og at rusmiddelbrukere generelt får være mer i fred, mener han.

– Og det er i utgangspunktet positivt. Det er jo ironisk at vi endte opp med dette i stedet for rusreformen, som egentlig var mye mindre liberal på de fleste måter.

Endringer også for ikke-rusavhengige

Dietrichson i Advokatforeningen mener den viktigste endringen er for de rusavhengige.

– Straffesaksapparatet er ikke for syke, rusavhengige som ikke gjør annen skade enn på seg selv.

– Hvordan defineres rusavhengighet?

– Rusavhengighet foreligger ved omfattende bruk av narkotika på en måte som vedkommende selv ikke helt kan kontrollere, sier Dietrichson.

Det er ikke avklart hva som er situasjonen for de som misbruker narkotika uten å være rusavhengige.

– Men hensynet til likhet for loven tilsier at også de bør nyte godt av denne endrede praksis. Nemlig å søke å unngå straff i saker med «vanlig mengde» med eget bruk, sier Dietrichson.

Også dette har det allerede kommet et eksempel på. 4. mai avslo Høyesterett en anke, og det ble akseptert lavere straff for en ikke-rusavhengig.

– Våre retningslinjer gjelder for saker om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk, sier statsadvokat Alf Butenschøn Skre. Han har jobbet med Riksadvokatens retningslinjer.

– Men den nyeste avgjørelsen har vi sett som et signal fra domstolene om en viss nedjustering av straffenivået også i saker der gjerningspersonen ikke er rusavhengig.

– Gjør denne endringen det vanskeligere for politi som skal bekjempe salg av narkotika?

– For å forfølge salg, og bruke tvang for å etterforske, må politiet ha en mistanke om at det er salg. En konsekvens av dommene er at det blir viktigere å være oppmerksom på om det man står overfor er mulig salgshensikt eller narkotika til egen bruk.

Bygger på et stortingsflertall

Statsadvokat Alf Butenschøn Skre hos Riksadvokaten presiserer at det i denne endringen, i motsetning til i rusreformen, ikke er snakk om avkriminalisering.

– Det er en prinsipielt viktig forskjell at det fremdeles er snakk om straffbare handlinger, sier Skre.

– Når Høyesterett i den saken som gjaldt minst mengde heroin mente at det ikke var grunn til å utmåle straff, er det fordi et flertall i helse- og omsorgskomiteen uttalte at det var bred politisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe rusavhengige. Retten bygget på det synet som et stortingsflertall ga uttrykk for. Slik har vi også tenkt fra påtalemyndighetens side.

Reformforslag neste år

Justisdepartementet sier de nå jobber med å sette seg inn i de nye retningslinjene fra Riksadvokaten.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker ikke å stille til intervju om retningslinjene eller påstandene fra Høyre.

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) skriver:

«Rammene for regjeringens politikk fremkommer av Hurdalsplattformen. Rusavhengige skal bli møtt med hjelp og ikke straff – men vi vil ikke ha en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Retningslinjene kommer som en følge av nylig avsagte avgjørelser i Høyesterett. Departementet gjennomgår de nye retningslinjene.

Det er viktig å fremheve at sentrale deler av den forrige regjeringens rusreform ble nedstemt i Stortinget. Vi jobber nå med å sikre en reform i tråd med det et flertall på Stortinget mente var riktig politikk.»