NRK Meny
Normal

Ny studie: Offentlige sykehus bruker mer ressurser på pasienter med høyere utdanning

Alvorlig syke pasienter med høy utdanning får mer hjelp ved norske sykehus enn pasienter med lav utdanning. Det viser forskning som baserer seg på 100.000 pasienter.

Stine Kristoffersen20150121 Stine Kristoffersen

MÅTTE GRIPE INN: Lege og patolog Stine Kristoffersen opplevde at hun måtte gripe inn og presse på, slik at hennes far fikk god nok oppfølging under behandling av kreft i spiserøret.

Foto: Paul S. Amundsen / Aftenposten

I Norge har vi alle rett på lik tilgang til helsetjenester uavhengig av hvem man er.

Men en ny studie utført av Nova-forsker Jon Ivar Elstad slår beina under at vi alle får lik helsehjelp.

Ved å sammenstille 100.000 alvorlig syke pasienter som døde mellom 2009 og 2011 med hvilket utdanningsnivå de hadde, gjorde Elstad et alarmerende funn:

– Sosiale forskjeller viste seg: høyt utdannede får mer oppfølging i form av sykehusinnleggelser og polikliniske undersøkelser sammenlignet med lavt utdannede.

Jon Ivar Elstad

Nova-forsker ved Oslo Met Jon Ivar Elstad har forsket på sosiale forskjeller i norsk helsevesen. Han har funnet en favorisering av høyt utdann

Foto: Kristine Hirsti / NRK

Favorisering

Elstad forklarer at han så langt det lar seg gjøre har kontrollert for sykelighet, det vil si om de som fikk flere konsultasjoner var dårligere, enn de som fikk færre konsultasjoner.

– Derfor tror jeg ikke at grunnen er sykdommens alvorlighet, men at det skjer en favorisering av høystatuspasienter i det offentlige helsevesenet.

Pasientene i studien fikk alle behandling for kreft, lunge- og hjertesykdom.

Elstad så mønsteret aller tydeligst hos pasientene med kreft: Her hadde pasientene med grunnskoleutdanning i gjennomsnitt litt over 12 konsultasjoner hos spesialister ved sykehus, mens pasientene med høyskole- og universitetsutdanning hadde i overkant av 20 konsultasjoner.

Det kan være flere grunner til at det skjer en favorisering, påpeker Elstad.

– Det kan ha å gjøre med legenes holdninger til pasienter fra ulike samfunnslag, det kan være knyttet til kommunikasjonen mellom pasient og legene, det kan dreie seg om hvor aktive pasienten selv, eller hvor aktive deres pårørende er i for eksempel å kreve flere konsultasjoner eller tettere oppfølging.

– I verste fall kan det skje livstruende situasjoner

Stine Kristoffersen er patolog og lege ved Haukeland Universitetssykehus. Faren hennes fikk kreft i spiserøret for ett år siden, og hun opplevde en ny side av norsk helsevesen.

– Vi har opplevd at det skjer en akutt krise, der han ligger alene, så trekker man i snoren, alarmen går, men det kommer ingen på grunn av ressursknapphet. I verste fall kan det føre til livstruende situasjoner.

Hun forteller også at faren har blitt sittende og vente hele dagen på en avtale som har utgått – fordi det ikke er personell til å utføre prosedyrene.

– Da har jeg følt at jeg må gripe inn og pushe på, slik at vi får satt opp en ny avtale, og at han får den behandlingen han trenger.

Alt i alt er Kristoffersen og faren fornøyd med det endelige resultatet.

– For oss har det ikke hatt store konsekvenser. Men for mange som ikke presser på og tar den lille kampen, så kan de blir glemt i systemet og havne lenger bak i køen, sier Kristoffersen.

– Tilbudet skal være det samme

Viseadministrerende direktør ved Haukeland Universitetssykehus Clara Gram Gjesdal sier at deres tilbud til pasienter skal være det samme uavhengig av hvem pasienten er, hvor de bor og hvilken utdanning de har.

– Vi vurderer stadig hvordan ressurser og kapasitet er fordelt i sykehuset. Det er viktig for oss å utnytte ressursene vi har til det beste for pasientene, slik at alle kan være trygge på at de får den helsehjelpen de trenger, sier Gjesdal.

Studien til Jon Ivar Elstad «Educational inequalities in hospital care for mortally ill patients in Norway» ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger