Ny rapport viser store forskjeller i hvor mye elever lærer

For første gang er norske barneskoler målt etter hvem som er best til å få elevene til å lære – uavhengig av hvor flinke elevene er fra før. Den viser til dels store forskjeller mellom skolene.

– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt rapporten fra SSB, og et av hovedfunnene er at det er elevsammensetningen – ikke skolen – som avgjør hvordan elevene gjør det i kartleggingsprøver.

• Se oversikt over skolene som gjør det best og dårligst nederst i saken.

Skeptisk til rangering

– Vi må ikke legge for mye vekt på disse tallene, for vi vet lite om årsakene til forskjellene, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Han sier det kan være mange forklaringer på hvorfor resultatene er som de er.

– Det kan dreie seg om skolefaglig kompetanse i kommunen, vennekulturer, skolens plass i lokalsamfunnet, historiske forklaringer om skolemiljø, sier Handal.

Skolene må være forsiktige med å bruke listen til rangering og stempling av kvalitet mener han, men støtter Isaksens vurdering av at det er for store forskjeller i norsk skole.

Gir mer læring

Rapporten viser at skolene som bidrar mest, gir elevene ett til to skoleår mer læring enn de svakeste.

– Det er grunn til å bekymre seg over at forskjellene mellom skoler og kommuner har økt når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer, sier Isaksen.

Undersøkelsen viser også at de gode skolene greier å løfte alle elever, uavhengig av bakgrunn, samtidig som de med dårlig score sliter med å løfte både de sterke og svake elevene.

By og land

Hovedstaden ligger godt over de andre storbyene og landsgjennomsnittet for små- og mellomtrinnet. Men på ungdomstrinnet snur det. Da går både Trondheim og Bergen forbi Oslo.

– I Oslo-skolen virker det som man på ungdomstrinnet i mindre grad lykkes med å opprettholde eller forbedre resultater for gjennomsnittlig til godt presterende elever enn med å heve svakt presterende elever, sier Kjartan Steffensen, seniorrådgiver i SSB og en av forfatterne av rapporten.

På landsbasis gjør Sogn og Fjordane det særlig bra. De har mange skoler over snittet, og få under. Samtidig har Troms, Finnmark og Agder-fylkene større andel skoler under under snittet enn resten av landet.

Måler skolens innsats

Nasjonale prøver og PISA-undersøkelsen forteller hvor godt elevene presterer i ulike fag. Men de forteller ikke hvor mye som skyldes lærerne og hvor mye som skyldes elevenes bakgrunn. Foreldrenes utdannings- og inntektsnivå, eller innvandrerbakgrunn, er viktig for elevenes prestasjoner.

– Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for skriftlig eksamen på 10. trinn, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring, sier Steffensen.

Undersøkelsen viser hvor godt en skole ville gjort det dersom de hadde helt gjennomsnittlige elever. Dermed får man fram hvor mye av prestasjonene som skyldes skolens innsats.

– Rapporten viser at en stor del av forskjellene mellom skolers gjennomsnittsresultater ved nasjonale prøver eller eksamen kan forklares med elevsammensetning, sier Steffensen.