Ny nedgang for lærarutdanninga: – Dette er alvorleg

Etter fleire år med stigande søkjartal, er det no færre som vil bli grunnskulelærarar. – Det bør uroa norske foreldre, åtvarar Utdanningsforbundet.

Klasserom

På lista over dei mest populære studia må ein heilt ned på ein 54. plass for å finna det første lærarstudiet.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Noreg står i fare for å mangla 22.700 grunnskulelærarar i 2035, ifølgje dei nyaste prognosane frå Statistisk sentralbyrå (SSB).

Trass i fleire forsøk på å gje lærarutdanninga eit lyft, er det framleis få som let seg lokka av å bli grunnskulelærarar når dei vel høgare utdanning.

I år hadde 4777 søkjarar grunnskulelærarutdanning som sitt førsteval, 60 færre enn i fjor, syner tal frå Samordna opptak. På lista over dei mest populære studia må ein heilt ned på ein 54. plass for å finna det første lærarstudiet (sjå heile lista i botn av artikkelen).

Der ligg grunnskulelærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som i tillegg har rasa ned 15 plassar frå i fjor. Poenggrensa her, det du minst må ha i karaktersnitt, gjekk ned med 0,7 poeng frå 37,0 til 36,3.

Her finn du den fullstendige lista over poenggrenser ved ulike studium og lærestader rundt om i landet.

(Sjå lista over dei 15 mest populære studia nedst i artikkelen)

– Appellerer ikkje til ungdomen

Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal

Høgare løn må til for at fleire unge skal velja læraryrket, meiner 2. nestleiar i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Foto: Tom Egil Jensen, Utdanningsforbundet

– Dette føyer seg inn i eit bilete der lærarutdanninga og læraryrket ikkje greier å trekkja til seg nokunge menneske for å dekkja behovet i framtida. Det er alvorleg, seier 2. nestleiar i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NRK.

Han påpeikar at trenden er svakt positiv dersom ein ser på dei totale søkjartala – også dei som har søkt lærarutdanning som eit lågare prioritert ønske.

– Men utviklinga er ikkje på langt nær nok. Det bør uroa arbeidsgjevarar og norske styresmakter, men først og fremst norske foreldre. Med mindre ein greier å snu trenden betyr dette at ungane våre i framtida ikkje vil møta kvalifiserte lærarar – den viktigaste faktoren for at elevane skal læra mest mogleg, meiner Handal.

Håkon Kavli i Kunnskapsdepartementet ser med uro på dei siste søkjartala.

– Me er uroa over at det ikkje er nok søkjarar til å fylla dei planlagde studieplassane til grunnskulelærarutdanninga. Samstundes gler me oss over at lektorutdanninga stadig er populær, seier Kavli

– Kan ikkje veksa inn i himmelen

Kavli er prosjektleiar for samarbeidsprosjektet Gnist, som blei starta opp av styresmaktene i 2009 som følgje av SSB sine spådommar om massiv framtidig lærarmangel.

Prosjektet har sidan den gongen gjennomført ein rekrutteringskampanje retta mot unge med TV-reklame, stands på utdanningsmesser, filmsnuttar på nettet og drifta kampanjenettsida hardudetideg.no

Kavli avviser at prosjektet har vore forgjeves.

– Nei, ingenting kan veksa inn i himmelen. Går ein tilbake i tid ser ein at søkjartala til lærarutdanninga generelt har auka med rundt 60 prosent sidan botnåret i 2008. Dette har flata ut dei siste åra, men det treng ikkje nødvendigvis bety at det er færre kvalifiserte søkjarar, legg Kavli til.

Ifølgje Utdanningsforbundet er høgare løn heilt essensielt for å klara å trekkja til seg fleire unge.

– Undersøkingar viser at løn er ganske høgt oppe og høgare enn tidlegare dersom ein spør 16-åringar om kva som er viktig for deira yrkesval. Lærarane har hatt nesten ti prosent dårlegare lønsutvikling enn andre kommunalt tilsette dei siste ti åra – det appellerer ikkje til ungdomen, seier han.

11 prosent fleire vil bli sjukepleiarar

Mann i sykeseng sykepleier

Ifølgje SSB-utrekningar kan Noreg mangla heile 45.000 sjukepleiarar i 2035.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Heller ikkje sjukepleiarar har me nok av for å møta det framtidige behovet som følgje av eldrebølgja.

Ifølgje SSB sine prognosar kan Noreg mangla heile 45.000 sjukepleiarar i 2035.

Men i motsetning til dei dårlege søkjartala til lærarutdanninga, har sjukepleiarutdanninga medvind.

Over 1100 fleire søkjarar har dette som førsteval i år, samanlikna med fjoråret.

Det er ein auke på 11 prosent, og to sjukepleiarutdanningar er med i topp 15 lista over mest populære utdanningar.

– Dette er ei svært gledeleg og positiv utvikling, seier 2. nestleiar i Norsk Sjukepleiarforbund Karen K. Bjøro.

Trur studentane vel strategisk

Karen Bjørlo er 2. nestleiar i Norsk Sjukepleiarforbund

2. nestleiar i Norsk Sjukepleiarforbund Karen Bjørlo.

Foto: Norsk Sykepleierforbund

At sjukepleiarutdanninga har blitt meir populær, medfører også at poengrensa har gått opp. Aller høgast er den ved Universitetet i Tromsø: 53,3 for førstegangsvitnemålskvota.

– Det er eineståande. Desse tala seier noko om at sjukepleiaryrket er i siget og at studentane vel strategisk – ei utdanning som vil kunne gje dei jobb når dei er ferdigutdanna, seier Bjøro til NRK.

Fleire søkjarar er ikkje nok for å møta det store og veksande behovet for pleiande hender. Kliniske studium utgjer halvparten av utdanningsløpet for sjukepleiarstudentane. Større kapasitet i form av fleire studieplassar og praksisplassar er dermed avgjerande, ifølgje Sjukepleiarforbundet.

– Den store mangelen på praksisplassar er ei utfordring. Skal ein ha fleire sjukepleiarar, må ein ha fleire studieplassar og per i dag har ein ikkje mange og gode nok praksisplassar til å kunne auka kapasiteten, påpeikar Bjøro.

Jus og økonomi i stødig tet

I år som i fjor er det rettsvitskap og økonomi som toppar søkjarlista for høgare utdanning i 2014. Tre økonomistudium er inne på topp ti lista over mest populære studium.

Oppimot 3700 førstevals-søkjarar kjempar om rundt 950 plassar på økonomistudium ved Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag og ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Økonomi er og blir eit populært studieval, sjølv om det ser mørkt ut på arbeidsmarknaden i åra fram mot 2030. Overflod av økonomar og juristar vil føra til hard kamp om beinet for desse yrkesgruppene, ifølgje SSB.

– I løpet av dei siste 10–20 åra har talet på økonomistudentar auka kraftig. Det er no langt fleire som kjem ut frå utdanningssystemet på jakt etter relevant jobb enn dei som går av med pensjon, fortel SSB-forskar Nils Martin Stølen til NRK.

Jus er populært, særleg i dei to største byane i landet.

Til saman søkte 3567 personar på dryge 600 studieplassar innan rettsvitskap ved Universitetet i Oslo eller Universitetet i Bergen med dette som sitt førsteval.

Poenggrensa med førstegongsvitnemål er i år på høvevis 52,6 og 51,0 – omtrent likt som i fjor.

De 15 mest populære studiene i 2014

 

Studium

Lærested

Søkere
(førstevalg)

1

Rettsvitenskap (jus)

Universitetet i Oslo

1981

2

Siviløkonom

Norges Handelshøyskole

1949

3

Rettsvitenskap

Universitetet i Bergen

1586

4

Politihøgskolen

Oslo

1439

5

Sykepleierutdanning

Høgskolen i Oslo og Akershus

1064

6

Psykologi profesjon

Universitetet i Oslo

929

7

Økonomi og administrasjon

Høgskolen i Sør-Trøndelag

895

8

Økonomi og administrasjon/revisjon

Høgskolen i Oslo og Akershus

848

9

Medisin

Universitetet i Oslo

838

10

Sykepleierutdanning

Høgskolen i Sør-Trøndelag

826

11

Psykologi årsstudium

Universitetet i Bergen

797

12

Medisin

NTNU

784

13

Industriell øk. og teknologiledelse

NTNU

781

14

Idrettsvitenskap

Norges idrettshøgskole

770

15

Fysioterapi

Høgskolen i Oslo og Akershus

736


.

SISTE NYTT

Siste meldinger