Terrortiltalt skiensmann kjemper for sin uskyld

For et halvt år siden rykket bevæpnet politi ut til en adresse i Skien. En mann i 60-årene ble lagt i håndjern og kjørt til et høyrisikofengsel i Østfold.

Rett før jul ble firebarnsfaren utlevert til Frankrike. Han ble fengslet og tiltalt for å stå bak en antisemittisk terroraksjon mot en jødisk restaurant i Paris i 1982. Seks mennesker ble drept og 22 ble skadd i angrepet.

Hjemme i Skien sitter familien. Fire voksne barn. En samboer.

De vet ikke hva de skal tro. De har ikke fått snakke med familiefaren etter at han ble utlevert i desember.

De sier at de ikke får vite noe. Ikke om tiltalen. Ikke om han er avhørt. Ikke hva han sier til sitt forsvar.

De får ikke lov til å snakke med han på telefon.

De vet ikke om de får besøke han i fengselet, og mener de har fått lite bistand fra den norske ambassaden i Paris.

Hans advokat i Norge, Ole Martin-Meland, har fått avslag på søknaden om å bli oppnevnt som bistandsadvokat for familien.

– Dårlig fundert

– Den arresterte har store helseproblemer, og er avhengig av medisiner. Jeg har fått opplyst at han får noe å sove på, sier advokat Meland.

– Men jeg mistenker franske myndigheter for å drive et spill for å få han ut av balanse, sier han.

Meland mener andre norske borgere i utenlandske fengsler har fått langt mer bistand. Han snakker om de to nordmennene som satt fengslet i Kongo mistenkt for drap, og de tre unge norske jentene som satt fengslet i Bolivia.

– Jeg mener at grunnlaget for utleveringen var tynn. Utleveringen var jo til slutt en politisk avgjørelse som ble tatt av regjeringen, sier Meland.

Han har bedt om å bli oppnevnt som bistandsadvokat for familien. Han har fått avslag og har anket til lagmannsretten.

Regelverket er strengt. Hvis familien til en tiltalt skal få bistand skal det legges vekt på sakens art og alvor.

– Denne saken er jo veldig spesiell, og veldig alvorlig. Jeg skjønner ikke hva som da skal til for at familiemedlemmer skal få bistand hvis ikke dette er nok, sier Meland.

Formelle feil

I dag var det rettsmøte i saken i justispalasset i Paris. Hans to franske advokater hevdet at det var begått en alvorlig prosedyrefeil. Den arresterte norsk-palestineren kan ikke fransk og er avhengig av arabisk oversettelse.

Tolken som var til stede da han ble fengslet i Paris hadde ikke undertegnet de offisielle papirene der den arresterte blir gjort kjent med sine rettigheter. I dag skulle appelldomstolen ta stilling til om dette hadde betydning for saken, og om arrestasjonsordren dermed var ugyldig.

–Vi håpet til det siste at prosedyren skulle bli annullert, men det blir først avklart om noen uker, sier en av hans advokater, Romain Ruiz til NRK.

– Han er uskyldig

Tiltalen lyder på drap eller medvirkning til drap på seks personer, og drapsforsøk på 22 personer. Han risikerer livstidsdom, og har siden desember sittet i en enecelle i Le Santé-fengselet i Paris.

– Min klient har et klart mål. Han vil bevise sin uskyld og forsvare sitt liv og sin ære. Det er det som holder ham oppe. Han har en meget sterk vilje.

– Hvordan står det til med din klient?

– Han er en gammel mann i fengsel med psykiske problemer.

– Har han fått medisinene sine nå?

– Nei, ikke de han hadde fra Norge. Men en lege har undersøkt ham og gitt ham nye. Jeg tror ikke de virker like bra, og han er litt dårligere. Det er ikke så enkelt. Frankrike forventer svært mye av ham, sier Ruiz.

– Etterlatte håper på svar

Til stede i justispalasset i Paris var også advokaten til de etterlatte David Pére.

– Prosedyrefeilen har ingen betydning for saken, sier han.

– For de etterlatte er det viktig at den tiltalte får svare på forhørsdommerens spørsmål. Han må forklare seg. Frankrike er et demokrati, og vi har et rettsvesen som fungerer, sier han.

De etterlatte og overlevende etter massakren har ventet i 38 år på at de skal få vite hvem som sto bak massakren på den jødiske restauranten Jo Goldenberg i Paris.

– Ikke fått svar

Norges ambassadør i Paris Oda Sletnes sier til NRK at de har kontaktet de franske fengselsmyndighetene.

–Vi har formidlet familiens ønske om telefonkontakt og besøk, men vi har ikke fått svar, sier Sletnes.

Sjømannsprest Magnus Hegland Ingvaldsen sier at det ofte er vanskelig å komme inn for å besøke norske statsborgere som er fengslet i Frankrike.

–Vi besøker ofte nordmenn som havner i franske fengsler. Det spiller ingen rolle hva slags tro de har. Vi hjelper folk i vanskelige situasjoner, tar med bøker og blader, og tilbyr samtale og omsorg, sier Ingvaldsen.

Unik sak

Det er helt uvisst når saken mot nordmannen kan komme opp for retten i Paris. Den manglende oppklaringen av restaurantmassakren har vært en 38-årig verkebyll i det franske samfunnet.

Det vakte derfor betydelig oppsikt da franske myndigheter utstedte en internasjonal arrestordre på tre menn i 2015. Den ene var bosatt i Jordan. Den andre i de palestinske selvstyreområdene i Ramallah. Den tredje var altså en norsk statsborger, bosatt i Skien.

Ingen av landene imøtekom utleveringskravet. Men i november 2019 ble den norske arrestordreloven utvidet til å gjelde alle EU-land.

Dermed var det lovhjemmel for å utlevere norskpalestineren, selv om forholdet han var tiltalt for var foreldet i henhold til norsk lov.

– Jeg mener begrunnelsen for utleveringen var tynn, og at norske myndigheter var for slepphendte, sier advokat Meland.

– Vi snakker her om en uskyldig mann som blir tiltalt nesten 40 år etter ugjerningen. Det er ikke gode bevis mot ham, seier advokat Ruiz

Krav om soning i Norge

Norske myndigheter har bare sett deler av bevisene mot norskpalestineren.

–Vi hadde en svært grundig behandling av denne saken. Vi måtte vurdere nøye alle vilkårene i henhold til arrestordreloven, fortalte påtaleleder i PST, Anne Karoline Bakken Staff, da mannen ble utlevert.

Saken ble vurdert både av tingretten, lagmannsretten og av riksadvokaten. Den ble anket helt opp til Kongen i statsråd.

Statssekretær Lars Jacob Hiim ville ikke kommentere innholdet i saken da regjeringen godkjente utvisningen, men han mente utvisningsbeslutningen var godt fundert.

– På generelt grunnlag kan jeg opplyse norske borgere kan overleveres etter arrestordreparagrafen. I tilfeller der EU-land selv ikke overleverer egne borgere, er det departementet som treffer vedtak om overlevering dersom domstolene finner at vilkårene for overlevering er oppfylt, fortalte han.

Han opplyste også at norske myndigheter hadde stilt som vilkår at norskpalestineren skulle sendes tilbake for å sone en eventuell straffedom i Norge.

• LES OGSÅ: Fikk asyl i Norge, nå er han utlevert og terrortiltalt