Mindre antibiotikaresistens i norsk kjøtt

Du får i deg mindre antibiotikaresistente bakterier ved å spise kjøtt produsert i Norge, ifølge forskere. Årsaken er at norsk landbruk bruker mindre antibiotika.

Norsk kylling

Forebyggende tiltak i fjørfenæringen har ført til at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos kylling og kalkun er drastisk redusert i Norge.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

I dag overleverte Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet sin årlige statusrapport for norsk antibiotikabruk og -resistens.

Den viser at forbruket av antibiotika i Norge fortsetter å synke, både blant dyr og mennesker.

Forskar Anne-Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet

Forsker Anne-Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK

Norske bønder blant dem som bruker minst antibiotika

Bruken av antibiotika i landbrukssektoren har falt mer enn regjeringens mål de siste årene, og det er få funn av resistente bakterier i mat og dyr.

Ifølge forskere ved Veterinærinstituttet får du i deg mindre antibiotikaresistente bakterier ved å spise norsk kjøtt, enn utenlandsk, ettersom norske bønder er blant de i verden som bruker minst antibiotika.

– Antibiotikaresistensen er lav i Norge og det medfører at det er mindre antibiotikaresistente bakterier i norskprodusert mat, enn i importert mat fra områder hvor forekomsten av antibiotikaresistens er høyere.

– Men både slaktehygiene og kjøkkenhygiene har betydning for om bakterier i maten overføres til mennesker. Bakterier, også de resistente bakteriene vil dø ved varmebehandling, noe som ytterligere reduserer overføring til mennesker, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Slo eget mål

Blant norske husdyr har antibiotikabruken falt med 17 prosent siden 2013. Regjeringens mål for perioden 2013 til 2020 er en nedgang på 10 prosent.

I 2018 brukte norske husdyr i overkant av 4,8 tonn antibiotika.

– Bruk av antibiotika, både til dyr og mennesker, er den viktigste driveren for utvikling av resistens mot antibiotika hos bakterier, og vi må derfor jobbe sammen for å redusere forbruket, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Ku

En norsk ku koser seg på beite i Sør-Fron. Nedgangen i antibiotikaforbruk blant produksjonsdyr fortsetter. Det er viktig arbeid i kampen mot antibiotikaresistens.

Foto: Reidar Kjæstad / NRK

Mest antibiotikabruk blant mennesker

Blant mennesker falt antibiotikabruken med 3 prosent fra 2017 til 2018. Siden 2012 har antibiotikabruken falt med 24 prosent, ifølge rapporten.

Mennesker står for 89 prosent av all norsk antibiotikabruk. I 2018 konsumerte nordmenn rundt 50 tonn antibiotika.

Ifølge en rapport fra Det europeiske smitteverninstituttet fra i fjor dør 33.000 personer årlig av antibiotikaresistens. I Norge dør 70 personer av resistente bakterier årlig, ifølge samme rapport.

– Skrekkscenarioet er at det innen få tiår kommer til å være like mange som dør av antibiotikaresistente bakterier som dem som dør av kreft, sa forsker Marit Otterlei ved NTNU til NRK i februar.

Stiller krav

I mars gjorde norske myndigheter en avtale, som skulle sikre at legemiddelleverandører som kunne dokumentere miljøtiltak ville bli prioritert.

Formålet var å presse fabrikker som slapp kjemikalier og antibiotika ut i naturen, til å innføre strengere miljøkrav.

Professor Dag Berild har lenge advart om utviklingen av multiresistente bakterier.

– Det er veldig bra, men rart at det ikke har kommet før, at vi har stilt etiske krav til produksjon av T-skjorter, men ikke til produksjon av antibiotika, sa Berild om de nye miljøkravene da de ble innført.

Han er bekymret for at de nye reglene ikke har så mye å si i praksis.

SISTE NYTT

Siste meldinger