Når Norge denne uka starter et nytt innkjøp av antibiotika, skal leverandører som kan dokumentere at medisinen er produsert miljøvennlig prioriteres.
– Dette er en milepæl. Dette er langsiktig arbeid, og vi starter med det viktigste, som er antibiotika, sier Bente Hayes i Sykehusinnkjøp.
– Jeg er veldig glad for at vi nå har fått denne avtalen på plass, sier helseminister Bent Høie til NRK.
Helseminister Bent Høie (H) mener avtalen er et godt tiltak i den globale kampen mot antibiotikaresistens.
Foto: Berit Roald / NTB scanpixMiljøødeleggelser og helseproblemer
Noen fabrikker som leverer antibiotika til Norge, slipper kjemikalier og antibiotika rett ut i naturen. Det skaper et arnested for utvikling av nye multiresistente bakterier.
NRK Brennpunkt fortalte om bakterietrusselen for tre år siden. Da ble det avdekket at Norge ikke har stilt miljøkrav ved innkjøp av antibiotika, slik Sverige har gjort siden 2010.
Ikke før nå:
– Jeg håper avtalen har en effekt på utviklingen av multiresistente bakterier, sier Bente Hayes om de nye miljøkravene.
Se video: Kjemikalier og antibiotika tømmes ut i nærmiljøet i store mengder.
– Sverige og Norge er foregangsland
Professor Joakim Larsson og hans team fra Universitetet i Göteborg har gjennom flere år dokumentert utslippene fra medisinfabrikkene.
Han er glad for at Norge nå følger etter Sverige.
– Jo flere som stiller krav, desto større press på produsentene. Selv om Sverige og Norge til sammen utgjør mindre enn to prosent av verdensmarkedet for legemidler, er påvirkningen som foregangsland langt større.
– Det som førte til en endring i Norge var uten tvil NRK-dokumentaren «Bakterietrusselen», som informerte allmennheten og fikk spørsmålet opp på den politiske agendaen, sier Larsson.
Han forteller at den indiske regjeringen har varslet strenge utslippskrav om kort tid, og at mange av produsentene har lovet å begrense sine utslipp.
– Men uten press som det Norge kommer med her, risikerer man at utviklingen vil skje sakte.
Lege og antibiotikaforsker Dag Berild ved Oslo universitetssykehus og Oslo Met mener avtalen kommer godt, men seint.
Foto: Hans Erik Lindbom / NRK– På tide
Professor Dag Berild har lenge advart om utviklingen av multiresistente bakterier.
– Det er veldig bra, men rart at det ikke har kommet før, at vi har stilt etiske krav til produksjon av T-skjorter, men ikke til produksjon av antibiotika, sier Berild om de nye miljøkravene.
Berild er bekymret for at de nye reglene ikke har så mye å si i praksis.
– Det koster penger å la være å slippe ut forurensning. Legemiddelproduksjon er så komplekst, og når det er mangel på enkelte typer antibiotika, kan vi risikere at produsentene blåser i kravet, sier han.
Bente Hayes, innkjøpsdirektør i Sykehusinnkjøp, sier de vurderer miljøkrav også på andre innkjøp.
Foto: Sykehusapotekene– Hvordan skal dere kontrollere at miljøkravene blir holdt?
– Vi skal kontrollere dokumentasjonen de har. Vi spør om målinger av utslipp i vann og luft. Vi vil vurdere om det er aktuelt å gjøre fabrikkbesøk. Det vil også bli lagt vekt på om fabrikkene bruker uavhengige kontrollører, sier Hayes.
Hun sier de gjerne skulle innført miljøkrav i innkjøpene tidligere, men at bransjen ikke har vært klar før nå.
– Det er viktig at vi har industrien med oss. Innkjøp av legemidler har vi holdt på med siden 1995, og dessverre har det ikke vært et fokus i bransjen før de siste årene.
SE DOKUMENTAR: Brennpunkt viser hvordan utslipp fra fabrikker i India som lager virkestoff til antibiotika kan forårsake nye, resistente bakterier.
