Visesentralbanksjef Egil Matsen presenterte torsdag Norges Banks råd om hvordan landets utenlandsformue bør spares for dagens og fremtidige generasjoner.
Rådet er at 3 av 4 kroner, skal settes i aksjer. Samtidig skal mindre penger investeres i rentebærende verdipapirer.
– Vi har i dag sendt vårt råd til Finansdepartementet om at aksjeandelen skal økes til 75 prosent, sier Matsen på en pressekonferanse i sentralbanken.
Han sier at mye tyder på at avkastningen i rentepapirer blir lav i årene som kommer.
Hvis politikerne velger å følge sentralbankens råd, innebærer det at anslagsvis 1000 milliarder kroner av dagens 7300 milliarder i Oljefondet må flyttes fra rentepapirer til aksjer.
- LES OGSÅ:
Avkastningen vil uansett falle
Tallknuserne i sentralbanken har kommet frem til at en økt aksjeandel vil gi Norge mer penger på lang sikt, selv om risikoen for tap øker.
Den årlige realavkastning på 10 års sikt er beregnet til å øke til 2,5 prosent og 3,0 prosent på 30 års sikt.
Det betyr en forventet økt realavkastning hvert år på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med dagens fordeling med 60 prosent i aksjer og 40 prosent i rentepapirer. Dagens fordeling ble vedtatt av Stortinget i 2007.
Men siden 1998 har Oljefondet oppnådd en årlig realavkastning på 3,7 prosent etter kostnader.
Fremover må man forvente vesentlig mindre, selv om aksjeandelen økes. Årsaken er det lave rentenivået.
Må forvente enorme svingninger
Men det finnes som kjent ingen gratis lunsj i finansmarkedene. Økt forventet avkastning innebærer også økt risiko for å tape penger.
Men Norges Bank mener likevel at det er verdt å ta økt risiko.
Sentralbanken mener sannsynligheten for å slå markedet (meravkastning) ved å investere i aksjer er relativt større enn for rentepapirer i dag sammenlignet med hva den har vært.
Samtidig har obligasjoner blitt en dyrere forsikring mot store svingninger i fondet.
Egil Matsen sier i sitt foredrag at man med dagens størrelse på fondet (ca. 7000 milliarder) at man må forvente verdifall på 700 milliarder i ett av tre år, og det dobbelte hvert tjuende år.
En nedtur som under finanskrisen i 2008 ville ha barbert oljeformuen med 1700 milliarder, gitt dagens størrelse på fondet.
Det tilsvarer 65 prosent av verdiskapningen i Norge i ett år, målt ved BNP.
Uenighet blant ekspertene
I midten av oktober kom et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg med den anbefalingen at Oljefondet burde laste opp med enda mer aksjer, og øke aksjeandelen til 70 prosent.
Men utvalgsleder Knut Anton Mork var uenig i konklusjonen, og utgjorde et mindretall som tilrådde at aksjeandelen ble redusert til 50 prosent.
– Valget av aksjeandel er en avveiing mellom forventet avkastning og risiko. Avveiingen må se hen til faren for tap av formue, nivået på samlet risiko i nasjonalformuen og fondets rolle i finanspolitikken. Et lavere rentenivå skal ikke ha betydning for aksjeandelen, sa utvalgsleder Knut Anton Mork da anbefalingen ble presentert.
Mork hadde torsdag morgen ikke anledning til å la seg intervjue av NRK om saken.
