– Jeg vil ikke spå om hva Finansdepartementet konkluderer med, men dette gjør det mindre sannsynlig at forskriften strammes inn slik Finanstilsynet foreslår, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NRK.
Finanstilsynet foreslo i september å erstatte den nåværende boligforskriften med en ny og strengere forskrift fra 1. januar. Forslaget har møtt til dels kraftig motbør, både fra finansbransjen og fra eiendomsmeglere. I et høringssvar fra Norges Bank kommer det fram at også sentralbanken mener Finanstilsynet går for langt.
– Norges Bank er en tung og viktig institusjon på dette feltet, og bankens faglige vurdering vil være et relevant moment i Finansdepartementets avveininger, sier Holden.
Det er Finansdepartementet som til syvende og sist bestemmer hvordan den nye boliglånsforskriften skal se ut.
Også seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener Norges Banks syn trekker i retning av at Finansdepartementet vil lande på noe «softere» enn det Finanstilsynet foreslår.
– Hvis det bare var bankbransjen og meglerne som klagde, så hadde det vært en annen sak. Men Norges Bank er tross alt en mer nøytral aktør, og gir sånn sett tyngde til synet om at Finanstilsynet går for langt, sier han til NRK.
Norges Bank vil ikke stramme inn maksimal belåning
Finanstilsynet forslag fra september gikk i hovedsak ut på å stramme inn den nåværende boligforskriften på to områder:
Maksimal belåningsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto inntekt.
- Andelen lån som kan avvike fra forskriften reduseres fra 8 prosent i Oslo og 10 prosent landet for øvrig til 5 prosent i hele landet.
Finanstilsynet begrunner forslaget til innstramming med at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene, og at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad.
Men Norges Banks ser ikke det samme behovet for å begrense husholdningenes lånemuligheter:
Heller ikke når det gjelder bankenes fleksibilitetskvote, er Norges Bank på linje med Finanstilsynet. Mens tilsynet vil stramme inn slik at bare 5 prosent av nye boliglån kan avvike kravene i forskriften, mener Norges Bank at det ikke er nødvendig å gå så langt.
Enige med Norges Bank
Både professor Steinar Holden og seniorøkonom Marius Gonsholt Hov er på linje med Norges Bank når det gjelder Finanstilsynets forslag.
– Jeg synes det ville være fornuftig å beholde den nåværende grensen for gjelden på 5 ganger årsinntekten. Rentenivået er nå blitt så lavt at det vil være mange husholdninger som har økonomiske forutsetninger for å klare dette, sier Holden.
Han mener en innstramning i gjeldsgrense og/eller fleksibilitetskvote vil ramme husholdninger med lite egenkapital og som ikke kan få hjelp av foreldre eller andre. Hov er langt på vei enig med Holden, og frykter tillegg fram at store innstramminger kan påvirke boligmarkedet mer enn sunt er.
– Vi har et godt balansert boligmarked, og det er ingen tegn på at noe er i ferd med å ta av. Finanstilsynets forslag vil gjøre at mange får vesentlig mindre lån, og dette vil med stor sannsynlighet påvirke prisene nedover, sier Hov.