– Mindre sannsynlig med strammere låneregler

De som frykter strammere låneregler kan puste litt lettere, tror økonomer, etter at Norges Bank offentliggjorde sitt syn på ny boliglånsforskrift.

Brennhett boligmarked i Oslo

TAMMERE BUDRUNDER?: Finansdepartementet vurderer forslag fra Finanstilsynet om å stramme inn reglene for boliglån.

Foto: Zentuvo/Eiendomsmegler1

– Jeg vil ikke spå om hva Finansdepartementet konkluderer med, men dette gjør det mindre sannsynlig at forskriften strammes inn slik Finanstilsynet foreslår, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NRK.

Steinar Holden

VIL BEHOLDE: Økonomiprofessor Steinar Holden mener en betydelig innstramming av boliglånsforskriften vil ramme sosialt skjevt.

Foto: Moment Studio / UiO

Finanstilsynet foreslo i september å erstatte den nåværende boligforskriften med en ny og strengere forskrift fra 1. januar. Forslaget har møtt til dels kraftig motbør, både fra finansbransjen og fra eiendomsmeglere. I et høringssvar fra Norges Bank kommer det fram at også sentralbanken mener Finanstilsynet går for langt.

– Norges Bank er en tung og viktig institusjon på dette feltet, og bankens faglige vurdering vil være et relevant moment i Finansdepartementets avveininger, sier Holden.

Det er Finansdepartementet som til syvende og sist bestemmer hvordan den nye boliglånsforskriften skal se ut.

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken

SKEPTISK: Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov frykter vesentlig strammere låneregler kan føre til boligprisfall.

Foto: Handelsbanken

Også seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener Norges Banks syn trekker i retning av at Finansdepartementet vil lande på noe «softere» enn det Finanstilsynet foreslår.

– Hvis det bare var bankbransjen og meglerne som klagde, så hadde det vært en annen sak. Men Norges Bank er tross alt en mer nøytral aktør, og gir sånn sett tyngde til synet om at Finanstilsynet går for langt, sier han til NRK.

Norges Bank vil ikke stramme inn maksimal belåning

Norges banks hovedstyres rentebeslutning og pengepolitisk rapport

IKKE UROLIG: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener lavere gjeldsvekst, moderat vekst i boligprisene og høyere rentenivå tilsier at boliglånsforskriften ikke trenger strammes vesentlig inn.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Finanstilsynet forslag fra september gikk i hovedsak ut på å stramme inn den nåværende boligforskriften på to områder:

  • Maksimal belåningsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto inntekt.

  • Andelen lån som kan avvike fra forskriften reduseres fra 8 prosent i Oslo og 10 prosent landet for øvrig til 5 prosent i hele landet.

Finanstilsynet begrunner forslaget til innstramming med at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene, og at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad.

Men Norges Banks ser ikke det samme behovet for å begrense husholdningenes lånemuligheter:

Norges Bank mener at innstrammingene Finanstilsynet foreslår i kravet til maksimal gjeldsgrad og i fleksibilitetskvoten samlet vil utgjøre en vesentlig innstramming i kravene i forskriften. Norges Bank mener at kravet til maksimal gjeldsgrad ikke bør endres.

Norges Banks høringsvar

Heller ikke når det gjelder bankenes fleksibilitetskvote, er Norges Bank på linje med Finanstilsynet. Mens tilsynet vil stramme inn slik at bare 5 prosent av nye boliglån kan avvike kravene i forskriften, mener Norges Bank at det ikke er nødvendig å gå så langt.

Det kan også vurderes å redusere fleksibilitetskvoten noe, for eksempel til 8 prosent som er gjeldende kvote for Oslo.

Norges Banks høringsvar

Enige med Norges Bank

Både professor Steinar Holden og seniorøkonom Marius Gonsholt Hov er på linje med Norges Bank når det gjelder Finanstilsynets forslag.

– Jeg synes det ville være fornuftig å beholde den nåværende grensen for gjelden på 5 ganger årsinntekten. Rentenivået er nå blitt så lavt at det vil være mange husholdninger som har økonomiske forutsetninger for å klare dette, sier Holden.

Han mener en innstramning i gjeldsgrense og/eller fleksibilitetskvote vil ramme husholdninger med lite egenkapital og som ikke kan få hjelp av foreldre eller andre. Hov er langt på vei enig med Holden, og frykter tillegg fram at store innstramminger kan påvirke boligmarkedet mer enn sunt er.

– Vi har et godt balansert boligmarked, og det er ingen tegn på at noe er i ferd med å ta av. Finanstilsynets forslag vil gjøre at mange får vesentlig mindre lån, og dette vil med stor sannsynlighet påvirke prisene nedover, sier Hov.

SISTE NYTT

Siste meldinger