Finanstilsynet vil stramme inn på dagens boliglånsregler. Tilsynet mener høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet.
I dag kan man låne fem ganger brutto årsinntekt. Finanstilsynet foreslår å senke grensen til fire og en halv ganger årsinntekt, og samtidig stramme inn på bankenes såkalte fleksibilitetskvote fra 10 til 5 prosent.
Dette er kvoten der bankene skjønnsmessig kan gi lån selv om låntageren ikke oppfyller hovedkravene.
– Dette kan bety at rundt 20.000 unge uten rike foreldre ikke får kommet inn i boligmarkedet neste år, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
DNB har kommet fram til dette tallet ved å se på hvor mange av sine egne kunder som ikke ville fått lån i år med det nye regelverket.
Westerveld mener boligmarkedet er i balanse, og at det ikke trengs å strammes inn.
Finanstilsynet: Nødvendig
Finanstilsynet svarer at husholdningenes samlede gjeld fortsatt øker mer en husholdningenes samlede inntekter. Det er ikke bærekraftig.
– Mange enkeltpersoner tar opp svært høye lån. Det innebærer en sårbarhet for dem, og en sårbarhet totalt for landet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Han sier tap av inntekt, renteøkninger eller boligprisfall er tre muligheter som kan skape problemer for ferske låntagere.
– Kan ikke utjevne klasseskille med forskrift
– Blir det ikke et klasseskille hvis det blir vanskeligere å få boliglån?
– Forskjeller i inntekter og formue er ikke noe som kan utjevnes med en forskrift om utlånspraksis. Det å ta opp svært høye lån, kan være å gjøre noen en bjørnetjeneste, svarer Baltzersen.
Selv om det i dag nesten virker umulig å tape penger ved å låne til boligkjøp, har historien vist at markedet kan endre seg dramatisk.
– For 30 år siden opplevde man dette i Norge, og for ti år siden opplevde man det i Europa. Risikoen som bygger seg opp i systemet, ser ikke nødvendigvis den enkelte bank når de vurdere den enkelte lånesøknaden, sier han.
Sjeføkonom: Ikke bekymret for de unge
Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2020.
Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret sier boligprisene kan gå noe opp i høst fordi folk vil skynde seg å utnytte dagens regelverk.
– På lengre sikt vil det gå ned. Sett i et makroperspektiv er dette gladnyheter. Mindre gjeldsvekst vil være godt nytt for alle sammen, mener Macic.
Hun sier hun er mer bekymret for aleneforeldre enn for de unge i dagens boligmarked.
– Det er ingen andre land i verden der unge i så stor grad som i Norge eier egen bolig, poengterer hun.
Les også: Boligprisene steg med 1,9 prosent i august