Norges Bank: Renta skal opp, opp, opp

– Vi har forståelse for at en del blir bekymret når vi varsler en såpass rask renteoppgang. For noen vil det være krevende, men de fleste husholdninger har økonomi til å betjene lånet med en noe høyere rente, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NRK.

Kl 10 overrasket banken mange økonomer og hevet styringsrenta med saftige 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent.

Dette var første gang på 20 år at banken økte renta med mer en 0,25 prosentpoeng.

Og en god del mer skal det bli.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier Bache i pressemeldingen som fulgte beslutningen.

Du får heller ingen premie for å gjette veien videre.

Varsler raskere rentehevinger

I tillegg til å øke styringsrenta i dag, varsler nemlig banken raskere rentehevinger framover.

– Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet, heter det i pressemeldingen.

Dette synes klart i bankens anslag på styringsrenta de neste årene, kjent som rentebanen. Denne er jekket betydelig opp siden forrige anslag i mars.

Med de nye prognosene vil styringsrenta øke til 3 prosent i løpet av sommeren neste år. Det vil merkes for norske låntakere.

Huseierne: – Prut på renta!

Dagens boliglånsrenter ligger typisk i overkant av 2,25 prosent. Med dagens renteheving, vil de sannsynligvis snart ligge på rundt 2,75 prosent.

Forbrukerøkonom og kommunikasjonsansvarlig Carsten Pihl i Huseierne mener boliglånskunder har mye å tjene på å ta grep selv:

– Renten kan man gjøre noe med. Vi i Huseierne anbefaler folk å følge med på hva banken gjør og å være en aktiv bankkunde. Mange vil nå oppleve at boliglånsrenten går godt over tre prosent. Da anbefaler vi å prute på renten eller bytte bank!

Men: Dette vil neppe være enden på rentevisa.

Skulle Norges Banks prognose slå til, vil boliglånsrentene ligge i overkant av 4 prosent neste sommer. Det vil merkes.

Et lån på 3 millioner kroner med 25 års nedbetalingstid vil da koste rundt 3.000 kroner mer i måneden, eller 36.000 kroner mer i året, enn i dag.

Skattefradraget på 22 prosent av rentene vil dempe økningen noe.

Flere varsellamper blinker rødt

At renta skal opp, har sin naturlige forklaring.

Renta er sentralbankens verktøy for å styre temperaturen i norsk økonomi. Den siste tiden har flere målere vist at det begynner å bli temmelig hett her på berget.

Tidligere i juni varslet SSB at vi har den høyeste prisveksten siden 1988. På ett år hadde prisene steget med 5,7 prosent – laaaangt over Norges Banks mål om 2 prosent prisstigning over tid.

Også bedriftene merker at det begynner å koke. Norges Banks egen undersøkelse viser at bedriftene i tillegg til høy prisvekst merker:

• Mangel på arbeidskraft
• Knapphet på varer og innsatsfaktorer

– Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå. Inflasjonen er klart over målet, oppsummerer Norges Bank selv i dag.

Det er for å dempe dette at Norges Bank setter opp renta.

En av bankens viktigste oppgaver er nemlig å forhindre at lønns- og prisspiraler skaper kaos i økonomien. Da gjelder det å være på ballen før det er for seint.

Blandet mottakelse av «dobbelen»

Blant sjeføkonomer og andre i finansmarkedet er man usikre på hvor klokt det er av Norges Bank å øke farten i rentehevingene såpass mye.

– Jeg mener ikke det er så bråhast i Norge som det er i andre land, ikke minst fordi rentevåpenet er usedvanlig tungtvirkende i norsk økonomi, i motsetning til for eksempel USA, sier Haugland til NRK.

Det siste skyldes blant annet at mens de fleste nordmenn har flytende rente på boliglånet, har flertallet av amerikanske lånekunder fastrente. Dermed virker en norsk renteheving raskere inn på familiebudsjettene.

Sjeføkonom i Eika, Jan Andreassen, er vel så kritisk enn Haugland:

Han peker på at strømpriser, drivstoffpriser og varepriser som øker på grunn av mindre tilbud fra utlandet, er vanskelig å få gjort noe med ved å øke rentene.

– Dette blir veldig fokus på det helt kortet prisstingingstallet, og så glemmer man den langsiktige utviklingen. Og så ødelegger man både for politikere og fagforening, sier han til NRK.