Norge ville hemmeligholde dødstall

Hemmelige møtereferater som er lekket fra det amerikanske diplomatiet til Wikileaks, kaster et overraskende og nytt lys over Norges rolle i den politiske ledelsen av NATO under krigen i Afghanistan, skriver Aftenposten.

Norges ambassadør understreket behovet for å unngå en offentlig debatt om rapportering av antallet sivile drepte. September 2008 skrev USAs NATO-delegasjon dette i et møtereferat fra NATOS øverste organ, Rådet.

• Les også: Dramatisk økning i drepte og skadde sivile rundt norsk leir

Kritiserte FNs rapporter om sivile tap

Utad har Stoltenberg-regjeringen gjentatte ganger uttrykt bekymring for høye afghanske tap. Men bak lukkede dører i NATO har Regjeringens representant vært med på å så tvil om FNs tall.

Ved en anledning skal Norges NATO-ambassadør, nåværende London-ambassadør Kim Traavik, ha kritisert FNs rapporter om sivile tap.

NATOs råd skal ha ment at FN overdrev tallene. Ifølge Aftenposten var NATOs egne tall langt lavere enn det FN opererte med.

• Les også: Vil ha åpenhet om Afghanistan – nekter å diskutere dødstall

Tvilte på metoden som ble brukt

Ifølge møtereferatet skal Norges ambassadør sagt at selv mange FN-ansatte i Kabul, tviler på metoden som er brukt.

Kim Traavik sier at han ikke kjenner seg igjen i referatet.

– Dette kjenner jeg meg ikke igjen i og må bero på en misforståelse. Norge var et av de landene som sterkest argumenterte for at NATO og ISAF måtte iverksette tiltak for å redusere de sivile tapene. Det gjorde vi av humanitære grunner, men også av hensyn til opinionen i medlemslandene og i Afghanistan, sier ambassadør Kim Traavik.

• Les også: – Afghanske sivile får det verre

NATO la kraftig press på FN

Det endte med at NATO la kraftig press på FN for å samordne undersøkelser om og offentliggjøring av antall sivile ofre.

Kai Eide, FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, advarte NATOs råd på det sterkeste mot å at NATO skulle forlange å være med på gransking av angrep de selv hadde deltatt i.

I det amerikanske møtereferatet fremgår det at Eide «med stor innlevelse avviste ideen om felles etterforskning, fordi han føler det vil kompromittere FNs uavhengighet og føre til opprør i menneskerettighetsmiljøet».

Mange av NATO-ambassadørene mente imidlertid Eide var i overkant uavhengig, ikke minst i reaksjonene på sivile drepte.

• Les også: Mangler Afghanistan-oversikt

Kjempet en hard kamp med USA

I sin nylig utkomne bok fortalte Eide om hvordan han kjempet en hard kamp med USA om de sivile tapene. Eide skal ha forlangt mer åpenhet, og at de allierte skulle gjøre mer for å forhindre at afghanske sivile ble drept i kampene.

NATOs operasjonssjef Martin Howard svarte at han hadde diskutert problemet om forskjellige tapstall med staben til FNs nødhjelpskoordinator John Holmes.

Holmes klaget over at ISAF ikke var åpne om sine sivile tapstall:

– Vi er blitt enige om å være uenige om de sivile tapstallene, sa Howard.

• Les også: – Norge har ikke lykkes i Afghanistan

– En fornektelsekultur

Kai Eide møtte ved flere anledninger i NATOs råd for å gi sine synspunkter på krigføringen og situasjonen i Afghanistan.

– Jeg opplevde at diskusjonene i NATO var virkelighetsfjern i forhold til det som skjedde på bakken i Afghanistan, sier Kai Eide, med henvisning til NATOs uvilje mot offentlig debatt om de sivile ofrene.

– Shindand-episoden avdekket en fornektelseskultur i ISAF. Det er ikke mulig å skjule det som skjer i samfunn som Afghanistan, sier Eide til Aftenposten.

• Les også: 2100 sivile drept i Afghanistan i fjor