– Tall fra FN viser at antall sivile drept i kamphandlinger økte med 40 prosent i Afghanistan i fjor, opplyste FNs nødhjelpskoordinator, John Holmes på et møte med donorland i Genève tirsdag.
Holmes opplyste ikke om det er de amerikanskledede styrkene med sine luftangrep eller Taliban som har flest sivile liv på samvittigheten. Men han understreket at voldsnivået i landet nå er det høyeste siden Taliban-regimet ble kastet i 2001.
LES:
LES:
LES:
– Den væpnede konflikten er stadig sterkere preget av bruk av selvmordsbomber, bomber, kidnappinger og flybombing, og alle disse metodene fører til økte tap av sivile liv, understreket Holmes.
Han ba donorlandene om over 600 millioner dollar i humanitær hjelp for Afghanistan i år.
For få ressurser
USAs forsvarsdepartement advarer i en ny rapport at de internasjonale styrkene i landet har for lite ressurser til å kontrollere den sørlige delen av landet.
Taliban-bevegelsen utfordrer den afghanske regjeringens herredømme i sør, øst, og i økende grad også i den vestlige delen av landet, heter det i en ny rapport departementet har utarbeidet.
Hvis dette stemmer, så holder de norske styrkene i Afghanistan til i den eneste landsdelen som er forholdsvis stabil, nemlig i nord.
Antallet opprørsangrep er økende, og spesielt på våren og sommeren i fjor tiltok volden kraftig. Stadig oftere bruker geriljagrupper såkalte improviserte eksplosiver, og i økende grad rettes anslagene mot byggeprosjekter og infrastruktur.
– Det er sannsynlig at angrepene mot disse «myke målene», hvor sikkerhetstiltakene er færre, vil være hyppige gjennom hele året, heter det i Pentagon-rapporten som ble lagt fram mandag. Ild fra bakken mot mål i lufta har økt med 67 prosent.
Denne utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for de internasjonale styrkene, som er avhengige av helikoptre for å kunne operere i ulendt afghansk terreng.
Korrupsjon
Samarbeid mellom internasjonale og afghanske militære styrker har påført geriljagruppene flere nederlag. Men opprørerne har likevel klart å øke mengden angrep. Samtidig som opprørerne har fått større innflytelse blant vanlige afghanere, sliter regjeringen i Kabul med omfattende korrupsjon, dårlig lederskap og en mangel på utdannede folk.
De afghanske politistyrkene preges av korrupsjon og mangel på rådgivere, heter det i den amerikanske rapporten, som beskriver president Hamid Karzais regjering som en av verdens svakeste.
Den islamistiske Taliban-bevegelsen styrte Afghanistan fram til den amerikanske invasjonen i 2001. Bevegelsen var i stand til å omgruppere etter at den mistet makten, og dagens utgave beskrives i Pentagons rapport som en standhaftig opprørsgruppe i stadig utvikling.
Mens Taliban har sitt kjerneområde sør i Afghanistan, er det internasjonale al-Qaida-nettverket ansvarlig for mange av geriljaangrepene i de østlige grenseområdene mot Pakistan.