Transportsektoren sier at deres planlagte prosjekter ikke vil bidra til Norges klimamål

– Dette gjør det enda vanskeligere å komme i mål. Alle ekstra utslipp, om det kommer fra mer trafikk, veibygging eller natur som ødelegges – det trekker oss i feil retning.

Dette sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

Han kommenterer en fersk rapport fra transportetatene i Norge, som viser klimaeffekten av planlagte prosjekter i den kommende Nasjonale transportplanen (NTP).

Her skriver sektoren selv at de planlagte prosjektene frem mot 2033 ikke vil kunne bidra til å nå Norges klimamål:

«Isolert sett og med nåværende forutsetninger i beregningene gir ikke de samlede innspillene til NTP fra transportvirksomhetene et betydelig bidrag til at Norge kan nå sine klimamål – det er andre virkemidler som vil måtte utløse disse utslippskuttene.»

Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990 nivå.

Vil satse mer på jernbane

Det er flere veiprosjekter som nevnes i notatet.

Veiprosjektet Hordfast, en del av ferjefrie E39 som skal gå mellom Stord og Os, vil ifølge rapporten øke utslippene med nær 30.000 tonn CO₂ i 2026, hvis den erstatter nullutslippsferge.

Riksvei 4 mellom Oslo og Mjøsbrua, blir regnet å øke utslippene med 16.000 tonn CO₂ årlig, selv om tre av fire biler er utslippsfrie om ti år.

Schlaupitz mener transportsektoren må ta ansvar, og tenke annerledes enn å bygge nye veier.

– Det må satses mer på jernbane, og bedre ferjesamband. I tillegg kan dagens veier rustes og forbedres. Vi må unngå økt utbygging som også fører til økt trafikk, sier han. Schlaupitz legger til at det er viktig å unngå store inngrep i myr- og skogområder, som binder karbon.

• Les også: Klimabombene ingen tenkte på

De ulike jernbaneprosjektene er i rapporten regnet som et bedre bidrag til Norges klimamål. Det gir utslipp å bygge, men totalt sett regnes prosjektene å kutte rundt 40.000 tonn CO₂ i 2030.

Mener byggingen er forsvarlig

Statens vegvesen har sagt at de vil halvere sine utslipp innen 2030.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sier at det er utbygging som gir store klimagassutslipp fra hennes sektor.

Utveien, mener hun derimot, må være satsing på elkjøretøy.

– Kjøretøyene er det som fremover vil kunne bidra til å redusere mest utslipp. Der har vi allerede hatt en flott omlegging med industri og leverandørledd. Det går ikke fort, men det går i riktig retning, sier Hovland.

– Så det å bygge mindre veier er ikke et alternativ?

– I byggeperioden gir det tilskudd på klimagassutslipp. Men det er viktig å øke effektivitet og utvikling av landet. Og det å redusere veiutbygging til null, vil være en krevende strategi, sier hun.

Mindre bruk at materialer, som stål og betong, og mindre bygging i naturområder som skog og myr, er andre eksempler Hovland gir på at de prøver å minske klimarisikoen ved veibygging.

– Mener du det er klima- og miljømessig forsvarlig å bygge disse prosjektene?

– Ja, absolutt. Det som ligger av løsninger inne nå, er en riktig måte å bygge landet på. Sammen med industri og leverandørledd vil vi finne gode løsninger, og tilrettelegge for bærekraftig utbygging, der vi må bygge nytt, sier hun.

Skal prioritere prosjekter

Statssekretær i Samferdselsdepartementet Anders Tyvand (KrF) er enig i at elkjøretøy og byer med mindre personbiltrafikk er områdene transportsektoren kan kutte mest utslipp.

– Det er helt nødvendig å bygge nye veier. Et veiprosjekt er nok ikke det som fører til utslippskutt, det er mer å hente fra bilene som kjører der, sier han.

– Men er det ikke også effektivt å ikke bygge så mange nye veier?

– De beregnede klimaeffektene vil bli en del av helhetsvurderingen når vi skal prioritere disse prosjektene i NTP. Her er det flere ulike hensyn som skal veies mot hverandre. Det handler om å binde landet sammen, sørge for trafikksikkerhet og finne løsninger som kan underbygge målene i klimaplanen vår, sier Tyvand.

Nye NTP ventes å komme til våren.

Naturvernforbundets Holger Schlaupitz mener ikke elkjøretøy alene er løsningen.

– Det hjelper, men det tar lang tid å fase dette inn særlig for tungtransport. Og selv om fremtidens biler ikke har eksos, så er det utslipp knyttet til å bygge veier, bygge biler og produsere batterier, sier han, og fortsetter:

– Vi må kutte nå, og vi må kutte raskt. Derfor blir mye av dem planlagte utbyggingen å skyve problemet foran seg.