Allerede i 2012 fikk Norge en returavtale med Etiopia, men landet har nektet å ta imot dem som ikke vil reise frivillig.
Nå har Norge og Etiopia blitt enige om prosedyrer for gjennomføringen av returer, også for dem som ikke vil dra tilbake frivillig.
– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, sier justisminister Tor Mikkel Wara til NRK.
I januar satt 230 etiopiere med utreiseplikt på norske asylmottak. Nå starter arbeidet med å sende etiopierne til hjemlandet, nordøst i Afrika.
– Avtalen var på plass i januar. Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet med Etiopia om retursamarbeid, sier Wara.
Løsning på returfloke lå i EU
Hvis returene går som planlagt, betyr det at regjeringen har løst en av sine returfloker.
Etiopia er et av landene som Norge i lang tid har slitt med å tvangsreturnere til.
I dag utgjør etiopiere den største gruppen som sitter på norske asylmottak med endelig avslag. Eritrea, Iran og Irak er andre eksempler på slike land.
Justisdepartementet har jobbet for å få på plass en avtale som sikrer at alle etiopiere med endelig avslag kan returneres. I 2018 besøkte daværende justisminister Sylvi Listhaug landet.
Løsningen lå imidlertid i EU.
Prosedyrene for hvordan etiopiere med endelig avslag skulle returneres, ble først fremforhandlet med EU i fjor vår. I avtalen ble det sagt at Etiopia kunne samtykke til at de samme prosedyrene kunne brukes i Norge og Sveits.
Nå har Etiopia bekreftet overfor Norge at de samme prosedyrene kan brukes her, gjennom en diplomatisk note.
Også tidligere statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) besøkte Etiopia i 2016 for å få landet til å ta imot etiopiere som ikke ville returnere frivillig.
Foto: JustisdepartementetStore fremskritt i Etiopia
Etiopiske myndigheter har i en årrekke blitt kritisert for å bruke antiterrorbestemmelser og uklare lover for å kaste sine kritikere i beryktede fengsler, kjent for å drive utstrakt tortur.
Men landet som regnes som ett av verdens aller fattigste land, opplever stor økonomisk vekst. Befolkningen i landet har i løpet av kort tid vært vitne til at landets nye regjering har løslates tusenvis av politiske fanger og opphevet unntakstilstanden.
