Folkehelseinstituttet (FHI) sendte i påskeuken (uke 13) ut 78.198 doser av Pfizer-vaksinen til kommunene. Det var en nedgang fra uken før, da det ble sendt ut 91.404 doser.
Etter at AstraZeneca-vaksinen ble satt på vent, er det i hovedsak Pfizer-vaksinen som blir brukt i Norge.
Nå sier av overlege Preben Aavitsland i FHI at det kommer en kraftig økning antall vaksiner de neste ukene.
– I uke 14 kjører vi 150.960 doser med vaksinen fra Biontech-Pfizer ut til kommunene, skriver Aavitsland i en e-post til NRK.
Det betyr i praksis nesten en dobling i antall vaksiner på en uke.
Enda flere uken etter
Uken etter neste – uke 15 – kommer det enda flere vaksinedoser.
Da sender FHI ut 150.930 doser med Pfizer-vaksine. I tillegg kommer 27.800 doser med vaksinen fra Moderna.
Til sammen blir det 178.730 vaksinedoser på en uke.
– For ukene deretter har vi ikke fordelt ennå, men vi regner med omtrent samme nivå av Biontech-Pfizer-vaksinen i resten av april, sier Aavitsland.
Han opplyser at Norge i løpet av måneden også skal motta rundt 50.000 doser fra Janssen.
– Vi går fra 360.000 doser i mars til 590.000 doser i april, og det er veldig positivt, sier Aavitsland.
FHI har allerede fordelt vaksinedosene mellom kommunene for uke 14 og 15.
Oslo vil motta over 50.000 doser disse to ukene.
Her kan du se hvor mange doser din kommune får. (Hvert hetteglass Comirnaty (Biontech-Pfizer) gir seks doser, mens hvert hetteglass Moderna gir ti doser. Dette er en excel-fil som kan være vanskelig å lese.)
Ny fabrikk i Tyskland
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTBOgså Danmark får en kraftig økning i antall Pfizer-vaksiner de neste ukene.
Ifølge Danmarks Radio kommer økningen av at Det europeiske legemiddeltilsynet EMA har godkjent Biontechs nye fabrikk i Marburg i Tyskland.
Dermed kan doser som fabrikken allerede har produsert, nå sendes ut til landene i Europa.
Overlege Preben Aavitsland er ikke så opptatt av den nye fabrikken.
– Vi er glade for at Biontech-Pfizer har bygd ut sin produksjonskapasitet. Det viktige for oss er å få dosene, ikke hvilken av Biontech-Pfizers fabrikker de kommer fra, sier han.
Sjekk når du kan få vaksine i FHIs vaksineringsscenario.
Foto: FHIPå nivå med Danmark
Sist tirsdag la FHI ut sin siste vaksineplan. Den sier at innen midten av juli skal alle voksne over 18 år ha fått sin første dose med koronavaksine.
Per 1. april i år hadde 12,90 prosent av den norske befolkningen fått minst en vaksinedose.
Det er omtrent på nivå med Danmark viser tall fra Our World in Data:
- Finland: 16,8 prosent har fått første dose
- Island: 14,44 prosent har fått første dose
- Danmark: 12,92 prosent har fått første dose
- Sverige: 11,56 prosent har fått første dose
Høyest andel vaksinerte i verden har Israel. Der har 60,69 prosent av befolkningen fått minst en dose.
I Europa er Storbritannia på vaksinetoppen med 46,13 prosent.
Dette er koronavaksinene:
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
