Norge deltok på feiring av den islamske revolusjonen i Iran

På denne tiden i 1979, etter mange måneder med folkelig uro, ble det iranske monarkiet avskaffet. Ayatollah Ruhollah Khomeini tok makten i det som har blitt kalt en islamsk revolusjon.

I Teheran var det i dag duket for en feiring av revolusjonen. Planen var at representanter for mange av verdens land skulle delta.

Det ville motstandere av det islamske regimet forhindre. For dem symboliserer revolusjonen 44 år med religiøst tyranni.

Med hashtagen #BoycottIRIDay ba demokratiforkjempere og familiemedlemmer av drepte demonstranter om at Norge og andre land skulle boikotte feiringen.

Flere land lyttet og gjorde nettopp det. Men Norge deltok likevel.

– Viser liten forståelse for demokratikampen

Regimemotstanderne får støtte fra Høyre-politiker Mahmoud Farahmand. Han ble født i Iran og kom til Norge som åtteåring.

– Den islamske revolusjonen er noe av det verste som har hendt Midtøsten. I veldig lang tid har det påvirket regionen i negativ retning. Det la grunnlaget for et regime som fyrer opp under sekterisk hat, skaper krig og sponser terror i verden, forteller han.

– Derfor støtter jeg så klart aktivistene som ba Norge om å ikke delta på feiringen.

– Hvilket signal sender det til iranske demokratiforkjempere at Norge likevel sendte en representant til arrangementet?

– Det mener jeg er svært uheldig. Det viser liten forståelse for demokratikampen som pågår i Iran. All den tid vi er høyrøstede forsvarere av demokratiske verdier, bør vi også være det samme for Iran og iranere.

Blant dem som mobiliserte mot feiringen, var Masih Alinejad og Hamed Esmaeilion, to av Irans fremste opposisjonsfigurer.

På Twitter skrev Esmaeilion at «Det er utilgivelig å delta i maktovertakelsesjubileet til det mest illegitime og kriminelle regimet. Demokratiske regjeringer må boikotte de skammelige seremoniene i Teheran 9. februar.»

Det var det flere som gjorde.

Aktivistnettverket 1500tasvir melder på Twitter at de eneste EU-landene som deltok var Ungarn og Polen. Fra Tyskland skriver parlamentarikeren Ye-One Rhie at tyskerne ikke deltok fordi det ikke lenger kan være «business as usual» med Den islamske republikken.

Var til stede

Til NRK bekrefter statssekretær Erling Rimestad at Den norske ambassaden i Teheran var representert ved en ambassadesekretær på arrangementet. Han mener likevel ikke at det sender et galt signal fra Norge.

– Vi har vært tydelige i våre uttalelser til Iran. Vi har oppfordret til å stanse bruk av dødsstraff, og til å respektere menneskerettighetene.

Videre forteller Rimestad at regjeringen fortsetter å engasjere seg for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Iran, ved å snakke med myndighetene, forhandle i FN og å uttrykke støtte til de som blir rammet.

– Hva vil du svare til de som ba Norge droppe arrangementet?

– At vi snakker sammen, betyr ikke at vi anerkjenner deres politikk eller legitimerer deres verdier. Vi må snakke med dem vi er uenige med. Vi må vise hva vi står for, uten å gå på akkord med våre egne prinsipper, sier Rimestad.

– Uunngåelig med revolusjon i Iran

Blodige protester har preget Iran i nesten fem måneder. Det var drapet på en ung kvinne i det iranske moralpolitiets varetekt som antente det folkelige raseriet mot diktaturet.

Ifølge menneskerettsgruppen HRANA har minst 527 demonstranter blitt drept i uroen, blant dem 71 mindreårige. Mange tusen demonstranter antas å sitte i fengsel, flere av dem på dødscelle.

Men tross brutaliteten – og den roligere stemningen i iranske gater de siste ukene – mener ikke nobelprisvinner Shirin Ebadi at demokratibevegelsen i landet svinner hen.

– Demonstrasjonene har tatt en annen form, men de har ikke tatt slutt, sa Ebadi til Reuters i forrige uke.

– Denne revolusjonære prosessen er som et tog som ikke stanser før det når endestasjonen.