Langer ut mot finansministeren: – Byråkrati på sitt dummeste

Koronaen var over. Så var den ikke det likevel. Vinterens koronautbrudd førte til at også Støre-regjeringen måtte legge en lønnsstøtteordning på bordet for bedriftene.

Mot å droppe permitteringer, skulle staten ta deler av lønnsregningen. Men nå føler flere bedrifter seg lurt.

Ordningen er nemlig ikke tilpasset bedriftene som betaler lønna måneden etter. Og det har regjeringen ingen planer om å endre på.

I dag svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum på et skriftlig spørsmål fra SV om lønnsstøtteordningen.

– Dersom det skulle bli åpnet for at foretak kan motta støtte også for en måned hvor de har hatt null i grunnlag for arbeidsgiveravgift, ville det ha gitt konsekvenser som undergraver de hensynene som lå til grunn for støtteordningen, skrev Vedum i svaret sitt.

– Vi føler oss ført bak lyset

Han mener de som faller utenfor ordningen er såpass få, og påpeker at de som ikke utbetalte lønn i januar, heller ikke utbetalte arbeidsgiveravgift.

– Dersom arbeidsgiver i støttemåneden ikke hadde betalt ut lønn, ble arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for måneden null, og søknad om støtte måtte avslås på dette grunnlag. En slik tilknytning mellom støttebeløp og grunnlag for arbeidsgiveravgift var nødvendig, mener Vedum.

Svaret er ikke godt nok, mener konserndirektør Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels. Han har ingen planer om å gi opp kampen for å få lønnsstøtte for januar.

– Vi føler oss lurt, og ført bak lyset i en veldig spesiell situasjon der vi ønsket å ta vare på våre ansatte gjennom denne lønnsstøtten, sier Silseth til NRK.

Choice-kjeden betaler lønn den 5. måneden etter. Januar-lønningen kommer dermed inn på de ansattes konto 5. februar.

Unntaket er i desember, når Choice betaler ut lønn på forskudd før de ansatte tar juleferie.

Mener regelverket var tydelig

Choice fikk altså kompensasjon for desember, og for februar. Siden ingen lønnsslipper ble skrevet ut i januar, falt de mellom stolene.

– Det er jo flere titalls millioner for våre bedrifter. Med en bonde som finansminister, utviser han ikke sunt bondevett.

I Vedums svar til Stortinget skriver han at det senest 22. desember i fjor var klart at bedrifter som søkte lønnsstøtte kunne få mindre støtte hvis bedriftenes samlede utbetalte bruttolønn var mindre enn samme periode året før.

– Det var klart at et foretak ville være avskåret fra å motta støtte for en måned de ikke hadde noen lønnsutbetaling, skriver Vedum.

Silseth mener dette er feil. Han sier bedriftene som valgte å beholde sine ansatte heller enn å permittere, ikke visste om regelen Vedum nå viser til, da de godkjente ordningen.

I Nordic Choice ble det holdt allmøte 21. desember, for å informere om at ingen skulle permitteres.

– Vi hadde ventet med å permittere for å få på plass en kompensasjonsordning. Detaljene var ikke klare, men vi stolte dessverre på Finansdepartementet og kunne gå ut med gladmelding til våre ansatte om at ingen ble permitterte.

– Er det lurt å godta en avtale når man ikke kjenner reglene?

– Vi hadde ikke noe valg.

– Hvorfor ikke?

– Vi måtte enten si at vi ønsket å permittere, eller benytte ordningen. De reglene de nå påberoper seg kom etterpå. Så det gjør urimeligheten enda større, sier hotelldirektøren, og legger til:

– Hadde vi visst det hadde vi også hatt muligheten til å snu om på lønnssystemet. Utbetalt på forskudd. Dette er byråkrati på sitt dummeste og mest uforståelige.

NHO: Flere planlegger søksmål

I Vedums svar skriver han at bedrifter som var usikre på hvordan lønnsstøtteordningen ville passet for dem, kunne ha valgt å permittere sine ansatte.

– Hadde dere permittert dersom dere hadde visst om reglene?

– Jeg vet ikke. Vi gjorde dette for å ivareta de ansatte. Vi strakk oss langt for å gjøre det. Hjertet sier vel at vi hadde kommet til å gjøre det samme. Men regnestykket ble en tredjedels dårligere.

Merete Habberstad i NHO Reiseliv hevder flere bedrifter nå planlegger søksmål for å få pengene de mener de skulle hatt.

Hun sier også at det er langt flere enn de 25 bedriftene finansministeren mener rammes av regelverket, er rammet. Ifølge Nordic Choice er 80 hoteller som seiler under Choice-flagget rammet.

– NHO Reiseliv kommer til å be om et møte med politisk ledelse i Finansdepartementet for å be om en ny vurdering, skriver Habberstad i en e-post til NRK.