Hopp til innhold

Nekter å snakke om surrogati – skylder på Mæland-vennskap

STORTINGET (NRK.no): Statsministeren nekter å svare på spørsmål om surrogati fordi hans gode venn Øystein Mæland er far til to surrogatbarn.

Jens stoltenberg i spørretimen

FORSIKTIG: Jens Stoltenberg nektet flere ganger å svare på hva han mener om surrogati da han stilte i spørretimen onsdag.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Er regjeringa mot surrogati, eller ikke?

Dette spørsmålet ville KrF-leder Knut-Arild Hareide har svar på den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.

Men statsministeren ville ikke svare.

– Når det gjelder det spørsmålet, så er det slik at jeg, av forsiktighetsgrunner, har erklært meg inhabil, simpelthen fordi ett av de temaene som har vært mest framme handler om en person som jeg kjenner godt, sa Stoltenberg og siktet til kameraten Øystein Mæland.

Vennen har to surrogatbarn fra utlandet

Den tidligere politidirektøren lever i et homofilt ekteskap, og har adoptert to surrogatbarn fra USA.

Øystein Mæland

FAR: Øystein Mæland har hele tiden avvist at han gjorde noe ulovlig da han fikk to barn gjennom surrogati.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix
Knut arild hareide

OPPGITT: Knut Arild Hareide peker på at ingen lover har tilbakevirkende kraft, og skjønner ikke at statsministeren erklærer seg inhabil.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Surrogati er ulovlig i Norge, men lovlig i mange andre land.

Samtidig ligger et forslag til endringer i bioteknologiloven ute til høring, der regjeringa presiserer at privatpersoner ikke skal straffes selv om de skaffer seg surrrogatbarn i utlandet.

KrF: Har ikke gjort leksa si

Knut Arild Hareide har likevel ingen forståelse for at Stoltenberg ikke kan delta i en debatt om den omstridte praksisen.

– Dette handler om et lovforslag om hva som skal være inn i framtida, og det ligger ingen konkrete saker til grunn i vårt spørsmål, sier KrF-lederen til NRK.

Han sier KrF ønsket å gå inn i debatt med statsministeren om privatpersoner i Norge skal få lov til å reise til utlandet og bryte det norske forbudet mot surrogati.

– Det er et stort spørsmål, og det er også et spørsmål som statsministeren er nødt til å ta stilling til.

Ifølge Hareide gjemmer Stoltenberg seg bak en påstått inhabilitet fordi han er usikker på fagfeltet.

Redd for kritikk

Statsminister Jens Stoltenberg avviser at han skylder på inhabilitet fordi han ikke har gjort hjemmeleksa si. I stedet viser han til en frykt for at politiske motstandere vil bruke vennskapet med Mæland mot ham og regjeringa .

– Jeg er redd for at jeg vil kunne uttale meg på en måte som gjør at enkelte vil kunne hevde at det regjeringa gjør eller ikke gjør, er påvirket av mitt vennskap til ham.

Men Stoltenberg har ikke forhørt seg med lovavdelingen. Han sier han har tatt valget selv for å unngå tvil, og at han derfor aldri har deltatt når lovforslaget har blitt behandlet i regjering.

– Det er normalt at en statsråd gjør det, for å unngå tvil om habilitet, sier statsministeren.

Jusprofessor: Smart valg

Ifølge Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett, gjør Stoltenberg klokt i å holde seg unna surrogatidebatten.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt

STØTTE: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener Stoltenberg gjør rett i å erklære seg inhabil.

Foto: NRK

– Det er svært sjeldent at man er inhabil til å kommentere generelle saker, men min vurdering er at denne saken er så spesiell at det kan framstå som forstandig at han unngår å delta i den på noen måte, sier han til NRK.no.

Han peker på at kontroversene rundt Mæland og surrogati i utlandet har vært mye fremme i media, og at Mæland og statsministeren er nære venner.

– Spørsmålet om det er ulovlig å hente surrogatbarn fra utlandet berører Mæland så sterkt, både personlig og som offentlig person, at dette nok tilsier at statsministeren ikke bør involverer seg i denne saken, sier professoren.

Men forvaltningsekspert ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Tarjei Bekkedal, ser ingen grunn til at Stoltenberg ikke kan si sin mening om surrogati.

– Det er uvanlig å melde seg inhabil i generelle lovsaker. Habilitetsregelen er først og fremst ment for enkeltvedtak, sier han til NRK.no.



AKTUELT NÅ