Veksten i forbrukslån øker, og sammen med nordmenns allerede høye låneopptak advarer Finanstilsynet mot utviklingen.
De siste tolv månedene frem til utgangen av første kvartal økte forbrukslånene med 17 prosent, ifølge tilsynet.
I fjor økte veksten i forbrukslån med 15 prosent fra året før. I 2015 var veksten 10 prosent på årsbasis.
- Les også:
Maks 5 ganger inntekt totalt
Veksten i kreditt uten sikkerhet har skapt uro både hos regjeringen, Finanstilsynet og norske forbrukermyndigheter.
- Les også:
Og selv om forbrukslån utgjør en liten andel av samlede utlån, bare tre prosent, er Finanstilsynet bekymret for at de dyre lånene kan gi mange kunder problemer med å gjøre opp for seg.
Begrensningen i låneopptak bør være fem ganger årsinntekten, også om en søker forbrukslån, mener Finanstilsynet og direktør Morten Baltzersen.
– Grunn til uro
– For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier direktør Morten Baltzersen i dag.
Nå kommer han med nye og strengere krav til låneopptak.
Målet med nye retningslinjer er å motvirke at låntakere havner i en situasjon der de ikke kan gjøre opp for seg.
Lønnsomme banker
Banker som spesialiserer seg på slike lån, er de mest lønnsomme i banknæringen, med avkastning opptil 40 prosent. Det er mye mer enn vanlige banker kan vente av overskudd.
Den høye rentemarginen på forbrukslån gjør nemlig at bankene kan tåle ganske høye tap på slike lån og likevel oppnå god lønnsomhet.
- Les også:
Nye forslag skal begrense gjelden
Må sjekke mer og bedre
Bankene skal bedre dokumentere de kredittvurderingene de har gjort av kundene og Finanstilsynet vil sjekke at de gjør det.
Fra i år skal det opprettes et nasjonalt gjeldsregister.
Finanstilsynet har nå fastsatt retningslinjer som skal bidra til sunnere utlånspraksis ved yting av forbrukslån, skriver tilsynet i dag.