Et kredittkort kan gi stor økonomisk fleksibilitet, og er i realiteten mer eller mindre et gratis lån hvis hele gjelden betales ved hvert forfall.
På Blindern i Oslo treffer NRK Johanne Stølen (se bildet). Hun betaler alle sine reiser med kredittkort.
– Jeg bruker det bare når jeg skal ut og reise til kjøpe billetter fordi det gir meg ekstra sikkerhet og en avbestillingsforsikring. Men jeg betaler hele gjelden den første måneden, sier hun.
- Ved å øke den månedlige betalingen med 350 kroner hver måned kan gjennomsnittshusholdningen i snitt kutte tilbakebetalingstiden fra 17 til 7 år, sier Kristoffer Gallefoss, daglig leder i Samlino.no.
Foto: Johan B. SættemMen av de 1,3 millioner norske husholdningene med kredittkort, sliter hver femte med høy gjeld på kredittkortet, viser tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).
- I snitt har 313.000 med kredittkortgjeld 60.440 kroner i minus på kortet.
- Men det er mye å spare på å bytte ut kredittkortgjelden med andre lån, viser beregninger fra den finansielle sammenligningstjenesten Samlino.no.
- Mens renta på kredittkort gjerne er 20-30 prosent, har de rimeligste usikrede forbrukslånene renter på 10-15 prosent.
– Undersøkelser fra Finanstilsynet viser at en av fire kun betaler minimumsbeløpet på fakturaen hver måned. Hvis du som gjennomsnittet har en gjeld på 60.000 kroner tar det deg da 17 år å bli gjeldfri, sier Kristoffer Gallefoss i Samlino.no.
På grunn av høye renter ender du da opp med å betale tilbake det dobbelte av det man i utgangspunktet lånte.
– Ved i stedet å bytte ut kredittkortgjelden med et forbrukslån med en bestemt nedbetalingstid ender du opp med å bli gjeldfri på fire år i stedet for 17 år og halvere rentene, sier Gallefoss.
Sparer 44.000 kroner
Det månedlige beløpet vil da gå ned med 200 kroner, til 1600 kroner i måneden, gitt en lånerente på 15 prosent. Betaler du samme beløp hver måned er du gjeldfri etter fire år.
Privatøkonomi-ekspert og Luksusfellen-programleder Hallgeir Kvadsheim mener kredittkortselskapene er sleipe når de sender ut fakturaer med minimumsbeløpet eller tre prosent av utestående gjeld hver måned.
Foto: Lena Høyberg / NRKDen samlede besparelsen vil da være 44.000 kroner, og den samlede regningen ender på 81.000 kroner i stedet for 125.000 kroner.
- I et rundskriv fra slutten av mai kom Finanstilsynet med retningslinjer som sier at hele den utestående gjelden skal fremkomme på fakturaen hver måned, slik at kunden aktivt må ta stilling til å eventuelt betale mindre.
- Det vanlige i bransjen er å sende ut regning på 250 kroner i måneden, eller tre prosent av det utestående beløpet.
- Finanstilsynet sier til NRK at man så langt ikke har undersøkt i hvilken grad reglene etterleves.
– Som å velge mellom pest og kolera
Privatøkonomi-ekspert og Luksusfellen-programleder Hallgeir Kvadsheim sier til NRK at å bytte ut kredittkortgjelden med et forbrukslån kan være en god løsning.
Han kaller kredittkortbankene sleipe, som hver måned sender ut en faktura med noen få hundrelapper, gjerne på e-faktura.
Samtidig er resten av kredittkortgjelden utestående med skyhøy rente, ofte uten at man er klar over hvor stor saldoen er.
– Det er litt som valget mellom pest og kolera, men det kan være en god løsning å ta opp ett nytt større lån for å dekke kredittkortgjeld med høy rente og eventuelle andre smålån. Da kan du normalt få en lavere rente, sier han.
Kvadsheim mener imidlertid at en bedre løsning er å refinansiere kredittkortgjelden inn i et eventuelt boliglån dersom man har mulighet til det.
– Men det gjelder så fremt du øker terminbeløpet slik at du blir kvitt den ekstra gjelden i løpet av kort tid, sier han.
