Mot kvinnerekord på Stortinget: – Veldig kult!

Det er den liberale tankesmien Civita som har regnet på hvordan Stortinget kan se ut etter valget.

Dersom dagens målinger slår til, vil det være hele 47 prosent kvinner i Stortingssalen. Det vil være et historisk høyt tall. Ved forrige stortingsvalg var tallet 41 prosent.

– Dette er veldig kult, sier en begeistret Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Det er faktisk en kraftig økning, det, legger stortingsrepresentanten til.

Notatets datagrunnlag er hentet fra nettsiden pollofpolls.no og det er junimålingen som legges til grunn når partienes mandater beregnes.

– Det har tidligere i stor grad vært 60-40-fordeling i favør menn, men nå nærmer det seg 50–50 og det er et godt tegn for likestillingen. Vi ser også at flere kvinner står på de øverste plassene i veldig mange partier, og det er enda et tegn på at kvinner for alvor slår gjennom i politikken, sier Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Han har sammen med Martine Aamås Smørdal sett nærmere på hvem som skal styre landet fra 2021–2025.

Slik som med alle målinger, bør også denne leses som en måling, påpeker Løkke.

Mye av mandatberegningen avhenger av sperregrensen på 4 prosent, hvor flere partier befinner seg rundt.

– Fortsatt en lang vei å gå

Trendene viser at likestillingen på Stortinget går riktig vei og har gjort det over en lengre periode. Andelen kvinner på Stortinget har økt sakte, men sikkert helt frem til i dag.

Nå utgjør kvinner 69 av 169 representanter på Stortinget.

– Det at vi er godt representert med begge kjønn og er et bredt sammensatt storting, gjør demokratiet levende og reelt, sier Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Samtidig har man en lang vei å gå på ett felt, ifølge flere kvinnelige politikere NRK har snakket med.

Flere av dem adresserer hets som et stort problem som gjør at kvinner kvier seg for å delta i den offentlige samtaler og politikken. Det har også blitt omtalt som trussel mot demokratiet.

Men foreløpig kan vi ikke gjenfinne dette problemet i tallene, forteller Civita-rådgiver Løkke. Han mener det er positivt og advarer mot å overdrive fenomenet. Vi må også få frem budskapet om at det går veldig fint for de aller fleste, sier han.

– Det er dessverre fortsatt sånn at unge minoritetskvinner opplever aller mest hets i det offentlige ordskiftet. Sånn kan det ikke være, sier Oda Sofie Pettersen (MDG), som kan bli tidenes yngste på Stortinget som 21 åring.

– Vi skal være glad for at mange kvinner nå kan komme på Stortinget, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å få et ordentlig demokrati der også kvinner kan ta plass og delta. Jeg er fortsatt bekymret for lokalpolitikken og kommunestyrene der mange kvier seg for å delta, sier Tybring-Gjedde.

100 år siden første kvinne fikk plass på Stortinget

Samtidig som kvinnenandelen ser ut til å øke betraktelig, markeres det i år 100 år med kvinnelig representasjon på Stortinget.

Karen Platou ble i 1921 valgt inn til fast plass. Før henne hadde riktignok kvinnesaksforkjemperen Anna Rogstad blitt første kvinne som møtte på Stortinget i 1911.

– Det skulle altså ta 100 år før kvinner ble tilnærmet likt representert på Stortinget. Retten til å velge og bli valgt er en viktig kamp for utnyttelse av demokratiet, sier Seher Aydar fra Rødt.

– Jeg er veldig takknemlig for alle kvinnene som har gjort det mulig. Enten det er Anna Rogstad, den første kvinnen på Stortinget, Kaci Kullmann Five, Gro Harlem Brundtland eller Erna Solberg, sier Tybring-Gjedde.

10. august åpner valgurnene og frem til valgdagen mandag 13. september kan det avlegges stemmer.