NRK Meny
Normal

Mindreårige asylsøkere sliter psykisk – og blir verre

Mange mindreårige asylsøkere som kommer alene til Norge, sliter med alvorlig psykiske problemer. Og rundt halvparten av barna er blitt dårligere etter å ha vært her i landet i to år.

Hassan ønsker psykologoppfølging

VIL HA HJELP: Hassan er klar for å snakke om traumatiske opplevelser, men opplever at det er vanskelig å få time hos psykolog.

Foto: Eirin Margrethe Fidje

Det viser en ny studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Mange lider av posttraumatisk stress og trenger behandling, sier prosjektleder og psykolog Tine Jensen, ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Til sammen 93 barn mellom 10 og 16 år var med da prosjektet startet. Da hadde de nettopp kommet til Norge. Den psykiske helsetilstanden deres ble kartlagt.

Mange hadde store psykiske problemer.

Blir dårligere

To år senere ble 75 av dem fulgt opp med nye undersøkelser. Resultatet var overraskende.

– Rundt halvparten av barna var blitt dårligere. Mange lider av posttraumatisk stress. Det vil si at de har påtrengende minner og bilder fra hjemlandet sitt, de kan ha vært vitne til krig og drap, de sliter med å få sove og har mye uro i kroppen, sier Jensen.

Hun forteller at barnas historier har rystet henne.

– Noen var bare 10 år da de helt på egen hånd tok seg fram til Norge, de har brukt opptil to måneder på flukten, de har opplevd nye overgrep på reisen, de har sittet trangt i små containere eller gjemt seg under biler, det gjør inntrykk å høre slikt.

Ønsker hjelp

I Stavanger møter vi Hassan. Han er 16 år. For halvannet år siden flyktet han fra Pakistan til Norge. Hassan vil ikke snakke om fortiden sin. Han ville ikke snakke med en psykolog en gang. Han fikk tilbud om det da han kom til landet, men han takket nei. Han stolte ikke på noen.

I dag vil han gjerne snakke, men plutselig er det blitt vanskelig å få en psykologtime.

– Jeg trenger å snakke med en psykolog, en som ikke kjenner meg, sier Hassan, som går på videregående skole og bor i et kollektiv sammen med fem andre gutter som er i samme situasjon som ham. Han er fortsatt uten familie i Norge.

Lider i stillhet

– De vi har snakket med er ikke aggressive, de kaster ikke gjenstander i veggene, de strever i det stille. Derfor må vi ha gode systemer som fanger dem opp, vi kan ikke regne med at andre som møter disse barna og ungdommene til daglig skal forstå hvor vanskelig de har det, sier Jensen, som legger til at dette er barn som har fått opphold i Norge og som er under barnevernets omsorg.

– Vi hadde forventet at plagene til barna ville avta, ikke bare det posttraumatiske stresset, men også depresjonen og angsten, sånn sett er resultatet av den siste kartleggingen nedslående, nå trenger vi en systematisk oppfølging av de mest utsatte asylbarna. Det er viktig å hjelpe nå, det kan bli vanskeligere siden, understreker hun.

Tegner smilefjes

Hassan tegner mye mens han venter på å få snakke med en psykolog. Det er god terapi for ham.

– Jeg liker å tegne smil. Smilefjes, sier han.

– Jeg tegner mine øyne, fortsetter han, og viser oss hvordan han gjør det.

Jensen forteller at mange av disse barna er glade for å være i Norge, de kjenner på tryggheten her. Men de er også bekymret for familien sin, de får kanskje ikke kontakt med sine søsken, de får høre om dødsfall, det er mye som bekymrer dem.

– Men de er også optimister. Det skal vi ta tak i, håpet deres, vi må gå for gode psykososiale tiltak og terapi der det er nødvendig, det vil gjøre det lettere både for dem og oss, det vil være godt for integreringen, sier Jensen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger