Milliardærene mener boligkjøp er for gunstig

– Vi har bundet altfor mye penger i hytter og hus og eiendom. Vi bør absolutt få mer over til å skape arbeidsplasser, sier Stein Erik Hagen, som blant annet er største eier i Orkla.

Boligprisene har falt de fleste stedene i landet de siste månedene. I hovedstaden alene er prisene ned vel 12 prosent siden toppen i april i fjor. Men fremdeles er det altfor gunstig å investere i boliger, mener flere i milliardærklubben.

– Det er et stort problem. Eiendom er grovt underbeskattet. Det er et stort strukturproblem, og fører til at det går altfor mye penger inn i eiendom, sier investor Jens Ulltveit-Moe.

Han viser til at boliger indirekte er subsidiert med flere titalls milliarder i året, gjennom skattefradraget på gjeldsrenter. Samtidig har Norge ingen nasjonal eiendomsskatt, og en begrenset kommunal boligskatt som den utvidede regjeringen endog vil redusere.

– Altfor mye penger går inn i eiendom sammenlignet med industri og kanskje spesielt venture-investeringer, sier Ulltveit-Moe.

– Bør ikke ha store skattefordeler

Ferd-eier Johan H. Andresen finner en liten trøst i at enkelte nå er skremt fra boliginvesteringer, etter at boligprisene omsider begynte å falle i fjor.

– Jeg ser nå at stadig flere er litt mettet på eiendom, sier Andresen.

Men skattesystemet og rekordlave renter gjør det fremdeles attraktivt å kjøpe boliger. Andresen frykter dermed en ny bølge av boliginvesteringer så snart husprisfallet er over.

– Eiendom har, med de lave rentene, store mulighetene for belåning. Eiendom kan ikke flyttes, det er en stor fordel med lokal kunnskap. Så det bør ikke være noen store skattefordeler når det gjelder eiendom, snarere tvert imot, sier Andresen.

– Bør øke beskatningen av fast eiendom

Og Hagen henter også frem en gammel kampsak. Orkla-eieren mener politikerne bør forstå at også formuesskatten må vris.

Selv om sekundærboliger nå beskattes til 90 prosent av reell markedsverdi, er primærboligene til folk flest fremdeles bare beskattet med omtrent 25 prosent av reell markedsverdi. Aksjer og aksjefond beskattes fremdeles mye hardere når formuesskatten beregnes, til 80 prosent av markedsverdien.

– Jeg mener vi bør endre formuesskatten slik at vi øker beskatningen av fast eiendom og reduserer beskatningen av arbeidsplasser, av aksjer, maskiner og utstyr, sier Hagen.

Huseierne: – Et angrep på den norske boligmodellen

– I Norge bor 80 prosent av oss i et hjem vi eier sjøl. Det har vært en grunnleggende politisk enighet om at det å gi folk en mulighet til å eie hjemmet sitt, er – sammen med arbeid – det mest grunnleggende for å hindre fattigdom og hjelpe folk ut av fattigdom, sier direktør Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Han karakteriserer det han kaller et angrep på den norske boligmodellen fra rike næringslivsledere, for svært alvorlig.

– Dette er folk som ikke har problemer med å betale en høy kommunal eiendomsskatt eller raskt voksende kommunale avgifter. Men for vanlige familier er det en utfordring når eiendomsskatten og de kommunale avgiftene stadig øker. Det er en utfordring og trussel mot den norske boligmodellen.

Høyre: – Hvilken virkelighet lever de i?

Også Mari Holm Lønseth, boligpolitisk talsperson i Høyre, reagerer på milliardærenes forslag.

– Min første reaksjon er å stille spørsmålet: Hvilken virkelighet lever Ulltveit-Moe og Hagen i? De aller fleste mennesker som kjøper seg en bolig i dag, gjør det for å ha et hjem å bo i, ikke fordi det er et investeringsobjekt, sier Lønseth.

– For de fleste er det ikke noe alternativ å investere i arbeidsplasser. Derfor er jeg sterkt kritisk til å ha en nasjonal boligskatt.

Hun mener en nasjonal boligskatt vil kunne presse ungdom og mindre formuende personer ut av boligmarkedet.

– Jeg mener en eiendomsskatt, slik disse investorene tar til orde for, er grunnleggende usosial fordi den ikke tar høyde for hvor mye du tjener. Det er ikke bare rike som eier sin egen bolig, det er minstepensjonister, uføre, ungdom og småbarnsfamilier som ville ha blitt rammet av en veldig usosial skatteøkning.